DA Økonomi & Næring 24.02.2021 by drammensavisa

DA NÆRINGSLIV

n DRAMMENSAVISA

Nytt DA Næringsliv siste onsdag i hver måned Utgivelser første halvår: 28. april, 26. mai, 30. juni

av Neste utgave liv kommer DA Nærings 24. mars

n NR. 1 - 2021

Haaning har følt på avmakt

NY OPTIMISME

Høyres førstekandidat Fredrik Haaning må balansere sitt politiske engasjement med privat næringsliv. SIDE 14

i Drammens næringsliv Leder av Næringsforeningen i Drammen Rune Kjølstad (58) ser lysning for næringslivet i Drammen etter snart et år med pandemi og hjemmekontor for brorparten. Allerede i au-

God lyd gir endelig penger i kassa Med lyd som sitt livsverk har Sven Jøran Michelsen og hans Norsk Lydstudio i Mjøndalen endelig begynt å tjene gode penger i 2020. Firmaet har på 20 år vokst fra hobbybedrift på 100 kvadrat, til et fullblods produksjonssenter på 600 kvadrat med seks fast ansatte og fire studioer. SIDE 10-11

gust planlegges storstilte næringslivsdager i Elvebyen. – Det positive med den krisen vi har hatt, er at næringslivet har vist at de evner å omstille seg, sier han. SIDE 2-3

Helt frampå – Helt bakpå Senterleder på CC Drammen, Marianne Mevik, er førstemann i vår spalte Helt bakpå. SIDE 24

DA-Næringsliv

24. februar 2021

DA NÆRINGSLIV

www.drammensavisa.no Telefon: 32 17 88 11 Tips: red@drammensavisa.no Annonsering: annonse@drammensavisa.no Ansvarlig redaktør Geir A. Arneberg Redaksjonssjef Bente E. Wemundstad Desk ansvarlig Jo Guribye Salgs- og markedsrådgiver Trond E. Pedersen Salgsleder – DA Næringsliv Ove Geir Andheim Daglig leder Aslak Hougen Besøks- og postadresse Knud Schartums gate 7, 3045 Drammen Utgiver Drammensavisa AS Org. nr. 826 423 552 Trykk Agderposten Trykk AS Distribusjon Amedia Distribusjon AS Har du utfordringer med levering av DA Næringsliv, send epost til drift@drammensavisa.no DA Næringsliv er 100% annonsefinansiert og er politisk og ideologisk uavhengig. DA Næringslivs innhold er redaktørstyrt, og redaksjonen har full integritet.

Ett år med korona gjør livet krevende for store deler av næringslivet i Drammen. Men nå ser sjefen lysning. GEIR A. ARNEBERG Rune Kjølstad (58) hadde rikelig balast da han entret førersetet hos Næringsforeningen i Drammen Chamber of Commerce 1. oktober 2018 – Norges tredje eldste næringsforening. Etter 16 år i ordførersetet i Røyken, etterfulgt av konsulentjobb i CR Group og to år som IT-mann i Vivento med kommunesamarbeid som force, inntok han en av Drammen næringslivs

aller viktigste roller med hevet hode. Men lite visste han da om korona og 2020. – Ett år med pandemi og nedstenging av samfunnet har gitt oss mange utfordringer. For oss som forening forsvant store deler av inntekstgrunnlaget. Alt av våre arrangementer og planlagte konferanser måtte avlyses eller tilpasses til en digital løsning. Slikt er

det lite penger i. Men vi har vært heldige som har flere ben å stå på, som forretningsføreroppdraget for Stiftelsen Børsgården og kontingent fra våre cirka 1.000 medlemmer, sier han.

Store omstillinger Fullt så enkelt har det ikke vært for et flertall av Næringslivsforeningens 1.000 medlemsbedrifter fra Lier, Øvre Eiker og Drammen. – Overgangen fra å høste fruktene av Drammens fantastiske omdømmeprosjekt og påfølgende offensive satsing og vekst i Drammens næringsliv, toppet med våre egne Næringslivsdager

– til et kriseår med pandemi, har vært mer enn utfordrende. Men selv om mye av inntektsgrunnlaget forsvant over natten, har det kommet en del positivt ut av det også, sier Kjølstad. Næringslivslederen nevner blant annet egenproduksjon av live-sendinger med foreløpige intervjuer av 73 næringsledere, omstilling til webinarer og produksjon av næringsrapporter i stor skala. – Vi har tvunget oss til å kommunisere på andre måter og andre plattformer, som inntil nå har vært uvant for mange bedrifter. Blant annet har vi opplevd at betalings-

En offensiv avissatsing Vi vet lite om morgendagen. Men vi vet at historiens første Drammensavisa med DA Næringsliv er en frisk satsing i dagens marked. Koronaen har gjort store omveltninger i hverdagen til den enkelte. Økonomisk som sosialt har det siste året vært en utfordring for brorparten av oss. I Drammen har man om mulig vært mer berørt enn mange andre sammenlignbare byer. Den avisen du nå holder i hånden representerer derfor et slags håp og er en indikator på bedre tider. Den som intet våger – intet vinner. Vi som har jobbet med dette produktet har merket et voksende håp og gryende interesse blant Drammens mange bedrifter om å åpne opp markedene igjen. Som et ledd i denne prosessen håper vi

derfor å representere et friskt pust, og at avisen kan fremstå som et tegn på tiden vi har foran oss. Det er synd på de mange som rammes økonomisk av koronakrisen. Dem er det mange av. Små, mellomstore eller store bedrifter rammes, og de har alle underleverandører, som igjen har sine underleverandører. Når næringsrekka brytes, som den har gjort det siste året, rammes alle. Sluttregninga vet vi rammer knallhardt og blir høy, og den skal vi betale i mange år fremover. Teams, webinarer og kreative nettløsninger har blitt næringslivets hverdag i denne tiden. Fremmedordet algoritmer har blitt dagligtale på rekordtid. Mange har vært

nødt til å tenke kreativt og proaktivt. Det er en bra og nødvendig erfaring. På ett år har næringslivet lært å formidle sine budskap og selge sine tjenester på nye – og for mange - ukjente plattformer. Det er også nyttig. Derfor er det med ærbødighet og stolthet vi i dag sprer vårt budskap på gamlemåten til Drammens befolkning. Det handler ikke om at vi nødvendigvis er gammeldagse. Vi skal ha en nettplattform, vi har en facebookside og kommuniserer også digitalt som «alle» andre. Papiret skal få skinne. Men nettverdenen har også sine sider. Blant annet savnet av å kunne sette seg ned med en avis og lese eksklusivt stoff på en plattform våre øyne har godt av å hvile seg på – med en større aksept for de annonsene

som sporadisk dukker opp – fritt for adblock. Hver siste uke i måneden vil DA Næringsliv komme ut til byens befolkning, samt til samtlige drammensbedrifter. Vårt ønske er å gjøre din hverdag lettere i en tid da Drammens næringsliv skal tilbake til normalen igjen.

Ansvarlig redaktør Geir Arneberg

24. februar 2021

DA-Næringsliv

MYE Å LEVE OPP TIL:

I de nyoppussede lokalene til Næringsforeningen i Drammen i 3. etasje i Børsgården, henger forgjengerne på rekke og rad. Snart 175 års stolt historie skal videreføres i en historisk sett vanskelig periode for dagens leder Rune Kjølstad.

SKIMTER LYSNING

i en krevende tid

viljen er til stede når webinarene oppfattes viktige nok. Men vi har vært nødt til å tenke annerledes, og alternativt. Uavhengig av pandemiens varighet, tror jeg dette har ført oss nærmere hverandre og vil sette en ny standard for fremtiden. Det positive med slike kriser er derfor at vi evner å omstille oss, sier han.

Stadig flere møter Selv har Rune Kjølstad opplevd at terskelen til å delta i møter er blitt lavere. – Det er vanskelig å si nei til møter på Teams. Det kan derfor utarte til å bli en tidstyv. Møter er viktige, men ennå viktigere er det å trykke på iverksett-knappen. Jeg kjenner litt på den. Men noe jeg anser som svært positivt i denne korona-tiden, er faste 14-dagersmøter mellom ordføreren og min styreleder og undertegnede. For å kunne klare målet om å være en tydelig stemme utad, både overfor næringslivet og myndighetene, er

det nyttig å kunne delta, gi råd og påvirke i forhold til kompensasjonsordninger, sier Kjølstad, og gir uforbeholden skryt til kommunen under denne prosessen. – Byråkratiet har ikke noe rykte på seg for å være raske på avtrekkeren. Men under denne pandemien mener jeg spesielt kommunene våre fortjener ros. Eksempelvis da krisepakken på 11 millioner til uteliv, ble håndtert både riktig, effektivt og raskt før jul i fjor. Selvsagt kan man diskutere den skjønnsmessige rettferdigheten, men her ble det gjort et solid stykke arbeid, sier Kjølstad. – I den andre siden av skalaen finner vi byggesaker. For å smøre norsk næringsliv må ikke byggesakssøknader bli liggende for lenge under behandling. Der er det litt å hente, sier Kjølstad, med dårlig skult agenda.

Planlegger som normalt Det er vanskelig å se inn i fremtiden. Pandemien sørger for det.

Drammen har allerede opparbeidet seg en sterk posisjon innen norsk næringsliv – spesielt innen rådgivingsmiljøene og IT-bransjen

Men i Næringsforeningen er man freidige nok til å tenke stort – allerede denne sommeren. I august planlegges en næringslivsdag i Drammen – over tre dager. – Målet vårt er ikke akkurat beskjedent. Vi ønsker at Drammen under disse dagene skal fremstå som landets næringslivshovedstad. Og dette tiltaket har vi mål om skal bli Drammens og norsk næringslivs svar på Arendal-uka, der hele byen skal stå på hodet – med torget og gågata i begivenhetenes sentrum. – Drammen har allerede opparbeidet seg en sterk posisjon innen norsk næringsliv – spesielt innen rådgivingsmiljøene og IT-bransjen. En posisjon vi skal utnytte og bygge videre på. Og den dagen Erna igjen sier hopp, så gjør vi nettopp det. Planen er klar, sier Rune Kjølstad. Men han melder samtidig noen obs-varsler for den dagen det skjer. – Det har vært et rekordlavt

antall konkurser under koronatiden. Det er i utgangspunktet en positiv nyhet, men jeg tror dette også skyldes at mange har fått utsatt moms og andre avgifter til stat og kommune. Dette skal jo betales en gang, og her tror jeg dessverre en del firmaer vil få det røft, sier Kjølstad.

Trenger mediemangfold Kjølstad er raskt ute med å ønske Drammensavisa velkommen, og håper og mener avisa vil bli et kjærkomment tilskudd til mediebildet. – Det er viktig med mediemangfold. Ingen er tjent med monopolisme. Det er viktig at flere medier bryr seg om næringslivet. Dessuten vil det påvirke konkurrentene til å måtte skjerpe seg, sier næringslivsleder Rune Kjølstad, og ønsker Drammens nye avis et uforbeholdent lykke til på reisen.

4 Fakta Næringsforeningen i Drammen Næringsforeningen i Drammensregionen ble stiftet 1. mars 1847. Foreningen har over 950 medlemsbedrifter og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Nedslagsfeltet er Drammen, Lier og Øvre Eiker. Foreningens hovedrolle er å ivareta næringslivets interesser og tilby arenaer for utvikling og vekst. Visjon: Drammensregionen skal være næringslivets kraftsenter på Østlandet.

Stor salgsvekst for Vinmonopolet i 2020 Salget på Vinmonopolet økte med 40 prosent i fjor, skriver E24. Det skyldes stopp i grensehandelen, stopp i taxfreehandelen og betydelig redusert skjenking – Vi solgte 115 millioner vareliter i 2020. Det er en vekst på 40 prosent, sier kommunikasjonssjef Jens Nordahl i Vinmonopolet. Det er imidlertid regionale forskjeller. Steder som ligger nærmere Sverige, har hatt større sannsynlighet for vekst. – Vi så at Viken har hatt vekst på over 60 prosent, mens Møre og Romsdal ligger på noe over 20 prosent. Det er et veldig synlig mønster, med steder som Kongsvinger, Halden og Fredrikstad som har hatt høyest vekst, sier Nordahl. Han trekker fram full stopp i grensehandelen, full stopp i taxfreesalget og betydelig redusert skjenking som de tre hovedklaringene bak veksten. I 2019 solgte Vinmonopolet 82,6 millioner vareliter, bare 0,7 millioner mer enn året før. (NTB)

Klesgigant må stenge 83 butikker Varner-Gruppen stenger 83 klesbutikker på grunn av de nye koronarestriksjonene. 500 ansatte blir berørt, skriver Dagens Næringsliv. Kommunikasjonssjef Julie Bragli Eckhardt bekrefter opplysningene i en epost. Hun legger til at det ikke er besluttet enda om de ansatte vil bli permittert som følge av stengingen. Varner-Gruppen eier og drifter en rekke butikker i denne regionen, blant annet kjedene Bik Bok, Cubus og Dressmann. Alle butikker, unntatt matbutikker, apotek og bensinstasjoner, ble stengt i Oslo-regionen lørdag, for å unngå spredning av den britiske varianten av koronaviruset. (NTB)

Nordmenn mer taletrengte i koronaåret Vi både snakker mer og lenger i telefonen, og bruker mer mobildata enn før, viser ferske tall fra Telenors mobilnett for 2020. – Når vi befinner oss i en krisesituasjon, er det tydelig at vi har behov for kontakt med familie og venner. Vår statistikk bekrefter dette og viser at nordmenn i gjennomsnitt snakket 55 timer i telefonen i løpet av 2020. Det er en økning på over ni prosent fra i fjor. Endringen er ikke dramatisk, men vi ser at lengden på samtalene svinger i takt med utviklingen i koronasituasjonen, sier Ric Brown, mobildirektør i Telenor Norge. 2020 har vært et år utenom normalen. Dette gjelder også måten vi bruker mobilen på. Vi både snakker mer og lenger i telefonen, og bruker mer mobildata enn før. (NTB)

ANNONSE

24. februar 2021

Nytt prosjekt fra Brakar:

Selvkjørende buss i Drammen

Brakar-direktøren forteller at det er en rivende utvikling av bussteknologien på flere områder. – Elektriske busser er et godt eksempel. Vi har nå 28 slike busser i trafikken, og de står for nesten 70 prosent av kjørte kilometer på bybussene. Selvkjørende busser krever selvsagt en helt annen og mer avansert teknologi, men jeg er sikker på at slike busser kommer til å ta over mer og mer av persontrafikken. Det vil åpenbart ta noen år før vi er der, sier han og understreker at dette er et prosjekt for å teste ut, forstå og venne oss til den nye teknologien. Og dét handler om mer enn teknologi.

Bylinje – Folk i Drammen må bli vant til og kunne stole på slike busser, det gjelder både passasjerer og andre folk i trafikken, som gående og andre kjørende. Da må vi være i dialog med publikum og kunne gjøre tilpasninger ut fra tilbakemeldingene vi får. – Vi må også tenke gjennom hva vi kan bruke slike busser til fremover. Kanskje til å mate passasjerer fra boligområder til busser i det lokale stamnettet eller binde sammen to bydeler som ikke har ordinær ruteforbindelse. Eventuelt en tjeneste der folk kan bli bestille henting til og fra legen eller kjøpesenteret.

– Vi er en mobilitetsaktør. Vi skal sørge for at folk kommer seg dit de skal på det tidspunktet de trenger det. Og det å reise sammen er smart for klimaet, for menneskene i byen og bymiljøet. Å sitte i kø med bilen og en matpakke og deretter jakte på en parkeringsplass er ikke en smart løsning. – Mange krefter må gå sammen for å finne gode mobilitetsløsninger. For Brakars del handler det blant om et fleksibelt busstilbud, elektriske busser, høy frekvens og tilbud en større del av døgnet. – Og så må vi være åpne for nye løsninger. Ta de elektriske sparkesyklene som eksempel, de er jo en fantastisk løsning for mikromobilitet som passer bra for mange innbyggere, i hvert fall deler av året. Det er ikke gitt at Brakar skal drive på med sparkesykler, men billett-appen vår bør for eksempel kunne hjelpe publikum med å finne sykler. Teksten er levert av Polinor Fagpresse

Mobilitetsaktør Terje Sundfjord synes «busselskap» er en altfor snever merkelapp på Brakars virksomhet.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Brakar og Drammen kommune, og finansieres av Brakar med støtte fra Buskerudbyen.

www.brakar.no

Foto: Vy Buss AS

Rivende utvikling

Terje Sundfjord er administrerende direktør i Brakar. (Foto: Brakar)

Foto: Vy Buss AS

Selskapet har allerede prøvd ut en selvkjørende buss i Kongsberg med godt resultat. – Men Drammen er en langt større by med et helt andre utfordringer i trafikken. Så dette representerer et stort skritt fremover, sier Sundfjord. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Brakar og Drammen kommune, og finansieres av Brakar med støtte fra Buskerudbyen.

Foto: Espresso Foto

Til høsten får Drammen en selvkjørende buss i bygatene. – Nå skal vi teste ut denne nye teknologien i et utfordrende og komplisert bymiljø, sier administrerende direktør Terje Sundfjord i Brakar.

24. februar 2021

ANNONSE

Det er en slik selvkjørende elektrisk buss som skal settes i trafikk fra høsten. Den er levert av det det franske selskapet EasyMile, som ligger langt fremme på teknologi for selvkjørende kjøretøy. (Foto: Espresso Foto)

– Dette blir trygt Brakar er trygg på at den selvkjørende bussen ikke vil representere noen fare verken for passasjerene eller andre trafikanter. – Den er meget forsiktig, nærmest overforsiktig, sier prosjektleder Johan Sigander i Brakar. Sigander er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet med en selvkjørende buss i Drammen, slik han var det for prosjektet i Kongsberg, som nå er i ordinær drift. – Traseen bussen skal følge er ikke endelig avklart, men vi håper å kunne etablere en rute mellom Drammen park, Bragernes torg og CC, en strekning på om lag to kilometer. Og da med samme type buss som på Kongsberg.

Ingen monsterbuss Det er ingen monsterbuss som slippes løs i Drammens gater. – Farten er lav, maks 18 km i timen til å begynne med, og vi kan eventuelt øke farten litt etter hvert, slik vi har gjort i Kongsberg. Og bussen er liten, den kan bare ha 12 passasjerer. At den er selvkjørende betyr ikke at den er ubetjent, myndighetene krever at bussen har en vert som kan overstyre dataprogrammene hvis det er nødvendig, sier Johan Sigander. Han er trygg på at denne bussen kan bli sikrere enn andre kjøretøy. – Fordelen med en selvkjørende buss i forhold til en selvkjørende bil er at den har en gitt trasé som vi kan skanne og måle i alle mulige retninger. Den slippes altså ikke fritt løs i trafikken, men må følge den kjente ruten slavisk og med lite slingringsmonn. Bussen er utstyrt med en rekke sensorer der det brukes både radar- og laserteknologi, hele området rundt bussen blir løpende skannet. Den har også flere

sensorer ned mot veibanen. – Hvis en gående, en syklist, en ball eller et annet kjøretøy kommer for nært, vil bussen stanse. – Noe av utfordringen er at bussen er for forsiktig, kan stanse for ofte og dermed hindre jevn fremdrift.

Ikke bare på bilvei Prosjektlederen forteller at de ønsker å legge opp en trasé også der det vanligvis ikke er biltrafikk, for eksempel gjennom en park og gågater. – Overgangen fra bilfrie områder til bilvei er også en utfordring. På bilveier er trafikkbildet mer komplisert og uforutsigbart, sier Sigander og nevner vikepliktsreglene som eksempel. – Dette er et pilotprosjekt. Slik teknologien er i dag, er dette fremkomstmidlet ikke spesielt effektivt. Det tar nok mange år før selvkjørende busser vil dominere kollektivtrafikken, men vi må være med på utviklingen og høste erfaringer som gjør det mulig å gå over til selvkjørende

Johan Sigander er prosjektleder for Brakars arbeid med selvkjørende buss i Drammen. (Foto: Brakar)

teknologi. Med denne bussen kan vi allerede nå vise frem hvordan fremtidens mobilitetstilbud kan se ut. Jeg tror at det vil stimulere til en hel del nytenking, sier Johan Sigander.

Følg oss på

nfdr.no

Sammen for bærekraftig VEKST Næringsforeningen har i snart 175 år bidratt med å utvikle Drammen til å bli en synlig og attraktiv region for næringsetablering og kompetanseutvikling. Næringslivet og det offentlige samarbeider godt. Det er viktig for Drammens positive omdømme og for næringslivet – nå, og for framtiden. Vi er en av de største næringsforeningene i landet, har en tydelig stemme, og samler viktige aktører i hele regionen. 950 medlemsbedrifter med omkring 30.000 ansatte er med i nettverket. Er din bedrift med? Som medlem får du tilgang til et stort nettverk av beslutningstakere i regionens næringsliv. Foreningen er med å påvirke viktige samfunnsaktører for å sikre videre næringsutvikling med konkurransekraft, nyskapingsevne og bærekraft. Med rundt 100 arrangementer i året legges det til rette for faglig og sosialt påfyll. Her kan du utvikle ditt nettverk på attraktive arenaer.

Det er klart du også skal være med!

Ta kontakt: Epost: post@nfdr.no | Tlf: 32 26 42 10 | www.nfdr.no Besøksadresse: Bragernes Torg 13, 3017 Drammen Næringslivsmagasinet vikenvest.no

24. februar 2021

DA-Næringsliv

2020 ble bedre enn ventet for arbeidsinkludering 10.000 personer kom i jobb eller utdanning fra arbeid- og inkluderingsbedrifter i 2020. Det er 2.000 færre enn i 2019, men bedre enn det NHO hadde fryktet. – I lys av pandemien er dette svært oppløftende tall. Koronakrisen og de påfølgende restriksjonene påvirket

både oppfølgingen og muligheten for å formidle kandidater i arbeid, og folk måtte være i et tiltak lenger. Det medførte at litt færre fikk et tilbud, men andelen som fikk jobb er på samme nivå som i 2019, sier direktør Kenneth Stein i Arbeid & Inkludering i NHO. (NTB)

Telia nedbemanner i Norge – 70 mister jobben Teleselskapet Telia skal kutte kostnader. I Norge nedbemanner selskapet med 70 ansatte. – Endringene vil berøre om lag 70 ansatte, og det vil tilbys sluttpakke og profesjonell karriererådgivning for å komme over i ny jobb til alle som berøres, sier

administrerende direktør SteinErik Vellan til Dagens Næringsliv. Nedbemanningen kommer få uker etter at Telia Norge kunne vise til at virksomheten i 2020 oppnådde en driftsmargin før avskrivninger på 43,6 prosent av en omsetning på 13,7 milliar-

der kroner. I fjerde kvartal var driftsmarginen på 45,4 prosent av en omsetning på 3,5 milliarder kroner, skriver avisen. Telia har rundt 2.200 ansatte i Norge. (NTB)

Du trenger bare en idé GRÜNDERMAMMA: Lisbeth Torkildsen er et kjent ansikt for innovative mennesker i Drammen.

Lisbeth Torkildsen i Etablererveiledningen i Drammensregionen er alle gründeres mamma. Helt fra unnfangelse av forretningsideen til bedriften har blitt en solid smårolling på fem år følger hun dem. BENTE WEMUNDSTAD tekst ANNGUNN FLATEBØ DÅRFLOT foto –Bare du har en idé, eller en sterk lyst til å drive for deg selv, så kan du ta kontakt med oss, sier Lisbeth Torkildsen ved Etablererveiledningen. – Det er slett ikke nødvendig å ha hele forretningsplanen klar. Det er sånt vi kan hjelpe til med.

var dårlig virkelig lykkes, så er ingen gladere enn meg. Det motsatte skjer også. En idé jeg tror har noe for seg kan bomme fullstendig, sier Lisbeth. Det viktigste, mener hun, er gründerens tro på eget produkt/tjeneste og drivkraft (evt. entusiasme)

Tilrettelegger

Oppstartsamtale og oppstartskurs

På papiret er hun ansatt i Drammen Næringsforening som prosjektleder, men for alle de rundt 300 som tar kontakt hvert år, er hun støttespilleren og tilretteleggeren for gründere i Drammen og omegn. Så fort noen kommer inn døren hennes, eller tar kontakt, tar hun dem inn i varmen, følger opp og kommer med mange gode tilbud. – Hender det at noen kommer til deg med en idé du synes er elendig? – Jeg blir stilt til veggs av mine egne fordommer, kan du godt si. Uansett hva jeg tenker, får alle lik hjelp. Men om en idé jeg mente

Alle som vil starte egen bedrift og tar kontakt med Etablererveiledningen får tilbud om et oppstartskurs for gründere. Her får man generell innføring i det å drive et firma, med temaer som økonomi og regnskap, lovverk, selskapsformer, forsikringer og lignende. Samtidig setter vi i gang en prosess der vedkommende må tenke godt gjennom hvem som skal betale. Det må jo være en kunde eller en kundemasse som skal kjøpe det gründeren vil produsere eller yte. Inntektene må bli større enn

utgiftene, og helst skal man ha lønn selv også. Det krever en plan, sier Lisbeth. – Allerede på disse kursene ser vi at folk danner allianser. De finner kanskje ut at de kan samarbeide eller til og med inngå kompaniskap, sier Lisbeth Torkildsen. En til en samtaler tilbys også og i disse samtalene har vi fokus på det gründeren ønsker å snakke om i forhold til sin forretningsidé.

Bredt spekter Foruten en rekke kurs med ulike temaer, er det også mulig å få en til en-samtaler med diverse fagfolk. – Vi trekker inn de kreftene vi må for å gi gründerne den rette hjelpen, sier Lisbeth. –Jeg opplever stor generøsitet fra det etablerte næringslivets side, og jeg synes vi har en god ressursbank. Fra før har Etablererveiledningen ulike kurs innen økonomi, regnskap, markedsføring, salgskurs, innføring i sosi-

ale medier og selvledelse, for å nevne noe. – Under koronaen har vi blitt tvunget til å tenke nytt i mangel på fysiske møter. Kurs har blitt digitale, men den digitale plattformen åpner også opp for mer. Nå starter vi en serie korte nettmøter vi har kalt temakoppen; timelange møter der ulike temaer berøres. Her er det ulike fagpersoner som enten kan fortelle kort om et tema, eller deltakerne kan spørre om ting de lurer på innen fagområdet, forteller veilederen.

Danner grupper Noen av deltakerne på de ulike kursene får så god støtte i hverandre at de velger å fortsette på utsiden av Etablererveiledningen. De danner egne facebookgrupper og fortsetter å hjelpe hverandre der. – Viljen til å hjelpe hverandre er stor og rørende. Det er nesten så deltakerne begynner å kjøpe varer eller tjenester av hverandre før firmaene er dannet, bare for å hjelpe hverandre i gang, sier Lisbeth.

Ingen typisk gründer En gründer kan være hvem som helst. Det kan være ungdommer rett ut av skolen, eller folk som har et langt arbeidsliv bak seg. Felles for dem alle er at de trår ut i ukjent farvann med en drøm de har. Kanskje er ikke ideen den sterkeste drivkraften, det kan være behovet for å være sin egen sjef som er størst. Av de rundt 300 som kommer innom Lisbeth sin etablererveiledning, er det cirka en tredjedel som ender opp med å drive eget firma basert på ideen sin. Andre gir opp etter å ha innsett at ideen ikke var god nok, kundene fantes ikke, eller at de rett og slett ikke ville bruke all sin tid på det. – Og så er det en god del som ender opp med å gå i kompaniskap med andre, eller bli ansatt i et firma på bakgrunnen av ideen, sier Lisbeth Torkildsen. Etablererveiledningens tjenester er gratis utenom at det av og til tilbys spesialkurs med veldig lav egenandel.

Det er slett ikke nødvendig å ha hele forretningsplanen klar. Det er sånt vi kan hjelpe til med.

4 8

ANNONSE ANNONSE

24. februar 2021

Ønsker å gjøre Drammen til

EN BEDRE BY

PROSJEKTSJEF: Connie Nyhaven er prosjektsjef i Bane NOR Eiendom. (Foto: Terje Borud)

I løpet av få år får Bane NOR Eiendom frigjort et samlet areal på omkring 600 mål i Drammen. - Vi kommer derfor til å spille en helt sentral rolle i byutviklingen i mange tiår fremover, sier prosjektsjef Connie Nyhaven. 600 mål er mye i en by som Drammen. – Til sammenligning er 300 mål som hele Karl Johan-området i Oslo, fra slottet til sentralbanestasjonen. På Sundland alene, disponerer vi et like stort areal til byutvikling, sier Nyhaven.

Nært samarbeid med kommunen Drammen stasjon ble etablert i 1866, den gang Drammen var en liten by. Siden har

det vært en rivende utvikling på mange områder. Ikke bare har byen vokst kraftig, også næringslivet har endret seg. Det har også synet på hvordan en by skal være, på arealbruk og på miljøkrav. – Vi har etablert et godt samarbeid med Drammen kommune og lokale aktører om å få til en målrettet og bærekraftig byutvikling i Drammen. Sammen skal vi jobbe for å tiltrekke både studenter, nye innbyggere og næringsliv, sier prosjektsjefen. – Den nye Vestfoldbanen vil være ferdig i løpet av 2025. Da skal også det nye Drammen sykehus på Brakerøya tas i bruk. Fra da av er det klart for nye, store utbyggingsprosjekter i byen.

Fire hovedområder – Planleggingen er allerede kommet langt for mange av prosjektene. Vi jobber i et langt perspektiv – ofte flere tiår, sier Nyhaven. Og legger til at både jernbanevirksomheten og eiendomsutviklingen gjør

Bane NOR til en viktig strategisk samarbeidspartner for Drammen kommune og andre aktører. – Bane NOR Eiendom jobber nå med planer for fire områder. Mest kjent er nok prosjektet Drammen helsespark nær det nye sykehuset på Brakerøya. Prosjektet utgjør et volum tilsvarende halve Barcode i Oslo, og her har vi sammen med Eidos Eiendomsutvikling ambisjon om å skape Europas mest komplette helse- og omsorgsklynge, forteller Nyhaven. – Nybyen godsterminal er indrefileten blant våre eiendommer. Fram til nå har det vært godshåndtering, lager og transportvirksomhet. Fra neste høst blir det tatt i bruk til midlertidig togparkering og riggområde for Bane NORs bygging av ny jernbane gjennom Drammen. Når ny jernbane åpner sommeren 2025 kan vi starte byggingen av opp mot 1000 nye boliger og flere hundre nye arbeidsplasser i sentrum av Drammen.

– På Tangenkaia skal vi etablere en helt ny bydel sammen med Drammen kommune Eiendomsutvikling. Her skal vi ta vare på historien ved å integrere verneverdige bygg og spor etter havnevirksomheten. – På Sundland er realiseringen av en ny og barnevennlig bydel med boliger, næring, parker og campus for undervisning allerede godt i gang.

Det gode bylivet – Vi ønsker å bidra til et godt byliv i Drammen og vil legge til rette for bygging av boliger som folk i alle aldre vil trives i. Og for å få en levende by vil vi tilrettelegge for arbeidsplasser og ulike næringstilbud der det er mulig – og samtidig støtte opp om målet om nullvekst i bytrafikken, avslutter Nyhaven. Teksten er levert av Polinor Fagpresse

24. februar 2021

ANNONSE ANNONSE

TRANSFORMASJON: Bane NOR Eiendom er involvert i mange transformasjonsprosjekter i Drammensområdet. (Ill.: Dyrvik arkitekter/Bane Nor Eiendom, foto: Norge i bilder)

«Bane NOR Eiendom skal bidra til at Drammen kommune når målene både når det gjelder energi og miljø og ønsket om at byen skal tiltrekke seg studenter, nye innbyggere og mer næringsliv»

DA-Næringsliv

24. februar 2021

Har viet hele livet til rene toner

Norsk Lydstudio feirer 20 år i Hermannskvartalet Visjonen til Sven Jøran Michelsen var å gjøre Norsk Lydstudio i Mjøndalen til en levedyktig bedrift, og helst involvert av sine tre sønner. Sånn ble det. GEIR A. ARNEBERG tekst og foto – Absolutt gehør? Nei, jeg har det ikke helt, men nesten, sier Sven Jøran Michelsen med et glimt i øyet. – Musikalitet kan også forbedres og trenes opp gjennom mange år i musikkens tjeneste. Det forteller mye om hvorfor han er der han er og hvorfor CV-en hans stort sett handler om musikk og lyd – fra åtte års alder til han i dag som 65-åring har inntatt rollen som en slags «syvende far i huset» i sitt eget lydstudio.

En ekte gitarkamerat

PÅ SAX: Sven Jøran Michelsen er altetende innen musikkinstrumenter. Men han har alltid ønsket seg å lære å spille på saksofon. Det har han nå gjort alvor av, og øver gjerne både to og tre timer daglig.

Musikken har stått sentralt i Sven Jøran Michelsens liv helt fra oppveksten på Konnerud. Han startet som barn flest med blokkfløyte, men gikk raskt over til gitar. Men ulikt barn flest, gjorde han mer ut av musikken. Det første ensemblet han deltok i bestod av bestemor, mamma og Sven Jøran. Da hadde han ikke fylt tosifret en gang. – Jeg vokste opp midt under den mest intense Beatles-epoken. Og da var det viktig å lære seg gitar. Jeg hadde en gitarkamerat på Konnerud som het Rune Eriksen. Han lærte meg å spille. Men det tok ikke lange tiden før han ikke kunne hjelpe meg stort lengre. Opp gjennom tenårene fant Sven Jøran veien til flere instrumenter, og spilte og sang i ulike juniorforeninger og ungdomskor. Som 17-åring startet han på Hedemarkstoppen Folkehøgskole. Sven Jørans interesse for å spille på skolens fantastiske flygel resulterte i at rektor etter hvert ga ham nøkkel til skolens aula – der han øvde på flygelet flere timer hver dag. – Det jeg ikke visste var at det var flere enn rektor som hadde hørt meg spille, deriblant Arnold Børud som da var primus motor i det internasjonalt kjente ungdomskoret Tvers. Arnold er for øvrig bestefar til artisten Lisa Børud. Da skolen var over var det nettopp han som tok kontakt og ga meg fast plass som pianist i Tvers, sier Sven Jøran om en årelang epoke han ser tilbake på med stolthet. – Og det litt spesielle var at jeg praktisk talt bodde på scenen. I bakkant av utescenen på Hedemarkstoppen, med panoramautsikt over Hamar og Mjøsa, var det bygget en liten leilighet. Der bodde jeg. Jeg ble scenevant kan du si.

Fikk Spelemann-prisen Fem år senere flyttet Sven Jøran Michelsen tilbake til hjembyen Drammen. Der fortsatte hans musikalske reise innen kristenrock. Sammen med noen kamerater startet han kristenrockgruppa Presens. To år senere kronet de det hele med å vinne Årets kristne plate som på den tiden ble oppfattet som en «Spelemannspris» innen sjangeren kristen populærmusikk. Han utviklet sine lederemner fra tiden i Tvers, og ble kordirigent. Etter noen år som tenor i Oslo Gospel Choir, startet han opp gospelkoret Mosaic i Drammen. Også det ble en suksess. Parallelt med musikken hadde han også tatt merkantil utdannelse, og hadde suksess i næringslivet også. Blant annet som senterleder på Gulskogen kjøpesenter. – Riktignok var Gulskogen senter noe annet den gang enn i dag. For de som husker tilbake så var det bare en rekke sammenvokste industribygd som gradvis ble omformet til et handlesenter. Men for meg var det god lærdom, og ble et slags fundament for egen næring, sier han. I 1987 etablerte han MicEl Music og sluttet noen år etter som senterleder. – Jeg hadde bygd hus på Tranby med eget musikkstudio i kjelleren. Etter hvert utviklet jeg studio-ideen til et produksjonsselskap hvor blant annet NRK var en av mine oppdragsgivere. – Men, tillegger lyd-eksperten, det var en brutal overgang å gå fra full lønn til null i garantert inntekt – samtidig som man utvider arbeidsdagen fra en standard åtte til fire-jobb – til en 24-7-jobb.

20 år med Norsk Lydstudio For 20 år siden i 2001, hadde Sven Jøran Michelsen også blitt far til tre sønner, og flyttet sitt produksjonsselskap til Mjøndalen. Først under navnet GAG Lydstudio, som kort tid senere ble døpt til Norsk Lydstudio. Sven Jøran hadde blant annet via sin musikalske virksomhet blitt kjent med Dag Andersen, tredje generasjon eier og drifter av Hermannskvartalet. I kjellerlokalet var det innredet et cirka 100 kvadratmeter stort lydstudio som Sven Jøran flyttet inn i. – Visjonen den gang var utvidelse, og å skape en fremtidig arbeidsplass for mine tre sønner. Vel og merke hvis de hadde lyst

24. februar 2021

DA-Næringsliv

UTLEIER OG MUSIKKVENN: Sven Jøran Michelsens (t.v.) Norsk

Lydstudio har vært leietaker hos Dag Andersen, tredje generasjon eier og drifter av Hermannskvartalet i 20 år. I kjellerlokalet har de gjennom årene utviklet selskapet fra 100 til 600 kvadratmeter. – Det skulle vært feiret. Jeg skal i hvert fall sørge for at det blir bløtkake på 20-årsjubilanten, sier Andersen.

til å bli musikkprodusenter. I dag må man vel kunne kalle det full klaff. I dag er det nettopp slik Norsk Lydstudio fremstår. De 100 kvadratene er vokst til 600, inkludert fire separate studioer, en egen studioleilighet samt et musikkakademi og en musikkafé som siste skudd på stammen. – Vi hadde dialog med kommunen om å starte opp musikkafeen. Fasilitetene er ferdigstilte, men dette konseptet får vi vente med til koronaen har gjort sitt. I kulissene har alle tre sønnene deltatt aktivt. De har gått på

musikkgymnas og samtidig gått gradene i studioet, forteller Sven Jøran. I dag er det da også eldstesønnen Peter Michelsen (39) som har tatt over som daglig leder. Som sanger og gitarist i Donkeyboy er Peter en erfaren popartist. Han er i dag også en etterspurt musikkprodusent. Lasse og David har etter musikkgymnaset tatt ytterligere musikkutdannelser. Lasse (35) er i dag selvgående produsent, blant annet for stjerner som Dagny. Han er selv også popartist og en del av den norske pop-fenomenet

STABEN: Tre av fire fra familien Michelsen samlet i sitt eget lydstudio Sven Jøran (f.v.) på saksofon, Christopher Simpson, Peter Michelsen på flygelet og yngstemann David (t.h.). I tillegg jobber Marius Bergseth og Alexander Winther daglig i Norsk Lydstudio.

Rat City. Familiens yngste blad David (30) har på sin side tatt en bachelor-grad i musikkteknologi og er i dag en vel etablert musikkprodusent i Norsk Lydstudio. – For Peters del ble jobben i Lydstudio en naturlig del av utviklingen. Han utdannet seg riktignok til siviløkonom, men etter gjennombruddet med Donkeyboy, ble det vanskelig å kombinere turnélivet med ordinær jobb Foruten familien Michelsen består Norsk Lydstudio i dag av ytterligere tre produsenter. Christoffer Simpson, Marius

Bergseth og Alexander Winther inngår alle som en del av et kollegium med Norsk Lydstudio som paraplyforetak. – Selv om jeg i dag regnes som syvende far i huset, og som konsekvens av veksten er tilbake hjemme i min egen kjeller, har Norsk Lydstudio for meg først og fremst vært en investering i egen familie. Og så er det jo unektelig deilig å oppleve at vi i 2020 også begynte å tjene penger på det vi driver med. – Om fem år er vi ti ansatte, svarer Sven Jøran Michelsen kontant om målet videre.

Lang skryteliste Familien Michelsen har etter 20 år i Hermannskvartalet i Mjøndalen fått en ganske så grei merittliste. Mange av de aller største musikkstjernene i Norge vet alle hva, hvem og hvor Norsk Lydstudio er. Det holder å nevne Jonas Fjelds «Drammen i regn», Donkeyboy, Bremnes, Elisabeth Andreassen, Hot Club Norvège og The Real Thing. – Vi er stolte av hva vi har fått til. Og jeg er stolt av det min far har skapt, og føler jeg har hatt ti fantastiske år i Norsk Lydstudio, sier Peter Michelsen.

OL-flokas rettmessige far Hvis du googler eller sjekker på Spotify er det Kjell Karlsen som krediteres for OL-floka fra 1994. Det er feil. Sven Jøran Michelsen både skrev melodien, medvirket som tekstforfatter, og endte opp med å synge låta selv. Historien startet med at Sven Jøran Michelsen foran OL på Lillehammer i 1994 samarbeidet med koreograf Ellen Berntsen. I prosjektet «Aktiv 94» skulle de på oppdrag fra LOOC, Lillehammer Olympiske Komitè, produsere en offisiell OL-CD med nye tribunesanger som i hovedsak skulle brukes for å aktivisere publikum på alle arenaer under Lillehammer-OL. – Vi skulle samle inn og lage melodier utfra innsendte bidrag, der målet altså var å aktivisere publikum hvis det ble kaldt under lekene – noe det vitterlig ble, sier Sven Jøran Michelsen. «Aktiv 94» endte opp med å bli et samarbeidsprosjekt med musikeren Kjell Karlsen, primus motor bak Kjell Karlsens orkester, som også var engasjert av LOOC i et tilsvarende prosjekt, og OL-CD-en «Seier’n er vår» ble resultatet. I god tid før lekene, og med en rekke bidrag fra det norske folk, skulle låtene på CD-en plukkes ut. Utvelgelsen av låtene ble derfor et samarbeid mellom Sven Jøran og Kjell Karlsen. En mengde tilsendte musikkasset-

ter ble avspilt i Sven Jørans MicEl Music-studio i Lier . – Vi hørte gjennom mange låter og ble egentlig enige. Men en bestemt låt hadde Kjell Karlsen ikke fått høre. En låt jeg hadde laget selv, og som opprinnelig het «En god gammaldags grusvei». Etter at han hadde kledd på seg ytterjakken, spurte jeg han beskjedent om han ville høre på den også. Selvsagt, sa han, og tok av seg jakken igjen. Etter å ha hørt låta hadde han én klar beskjed; «den låta må med på CD-en», forklarer Sven Jøran Michelsen. Historien stoppet ikke helt der. Den nye teksten til «En god gammaldags grusvei» skrev Sven Jøran om selv. Teksten ble tilpasset av tekstforfatterne Ellen Berntsen, Janne Sand og Sven Jøran selv til den hiten «OL-floka» ble. Men Sven Jøran ønsket jo selvsagt at en kjent sanger skulle fremføre OL-floka. – Jeg tok kontakt med Jahn Teigen, som tente på ideen og takket ja. Dessverre syntes manageren hans den gang dette prosjektet ikke passet for Jan, og da endte det dessverre med nei – og at jeg selv sang inn

EN OL-HIT: OL-floka ble en hit i forbindelse med lekene på Lillehammer i 1994. Her fra Lysgårdsbakken med OL-ilden i bakgrunn, og blant andre gull-vinnerne Espen Bredesen og Stine Lise Hattestad i forgrunnen. ARKIVFOTO: NTB låta. Det morsomme i dag er jo at ettermælet musikkmessig fra OL på Lillehammer i 1994 er det to låter nordmenn husker fra disse fantastiske lekene. Sissel Kyrkjebøs «La ilden lyse», og min egen «OL-floke». Det er jeg

faktisk veldig stolt av, sier Sven Jøran Michelsen. Hva gjaldt Jahn Teigen, så opptrådte også han under Lillehammer-OL – for noen få hundre tilskuere i et telt i gågata, mens 50.000 publikum-

mere slo OL-floka på sletta på Birkebeineren skistadion. – Da jeg møtte Teigen på Lillehammer under OL, husker jeg han kom bort til meg og sa han angret på valget. Æres den som æres bør…

ANNONSE

24. februar 2021

Best i Drammen på fiberbredbånd Viken Fiber kan på kort varsel levere lynrask og stabilt fiberbredbånd til de fleste bedrifter i Drammen. – Vi har et meget godt utbygd fibernett i byen, sier administrerende direktør Anne Berit Rørlien. Drammensbedriften Viken Fiber er med sine 200.000 kunder, derav 6.600 bedrifter, en stor aktør i det norske telekom-markedet. De tilbyr i dag fibertilknytning i over 50 kommuner i fylkene Viken, Vestfold og Telemark og Oslo. - Vi har vært lenge i Drammen og har etter hvert lagt fiberkabler i store deler av byen. Ingen andre har en tilsvarende dekning.

Kobbernettet nedlegges - Det gamle kobbernettet legges ned i løpet av få år, så det er på tide å legge om til fiber, som uten tvil gir den mest fremtidsrettede løsningen både med hensyn til raskhet og stabilitet, sier Rørlien. - For de fleste bedrifter er det avgjørende å ha et godt trådløst nett, og kravene vil bare øke etter hvert som flere tjenester og styringsprosesser blir heldigitalisert. Vi har et av markedets råeste og mest stabile bredbånd for bedrifter – og kan tilby overføringskapasitet som passer selv de mest krevende kunder. - Fiber sikrer like god kapasitet både til nedlasting og opplasting, og vi legger stor vekt på at kundene ikke skal forstyrres eller forsinkes av naboens eller andre nærliggende bedrifters databruk.

Anne Berit Rørlien er administrerende direktør i drammensbedriften Viken Fiber, som har 200.000 kunder i Viken, Oslo og Vestfold og Telemark. (Foto: Marius Mellum)

Leverer Altibox Mens Viken Fiber står for utbyggingen av selve fibernettet, leverer de produkter, tekniske løsninger og tjenester fra Altibox, et partnerskap av lokale leverandører som strekker seg over hele landet.. - Vi er en del av dette partnerskapet,

og det er Altibox, som er merkevaren, sier Anne Berit Rørlien. - Kjerneproduktet i bedriftsmarkedet er trådløs forbindelse med egne rutere og forsterkere for å etablere god forbindelse i hele bedriften. Vi legger stor vekt på at kunden skal ha en god opplevelse uansett hvor de er i lokalet. Høy oppetid, det vil si at nettet ikke går ned, er en del av den gode opplevelsen. - Vi etablerer også brannmurer og andre mer avanserte sikkerhetssystemer for virksomheter med spesielle behov. Det har blitt vanlig å ha en eller flere tv på arbeidsplassen, og her tilbyr vi selvsagt tilgang til hele underholdningsuniveret til Altibox. - For bedrifter som befinner seg på flere adresser, kan vi sette opp flere løsninger som sikrer fri flyt i hele bedriften og samtidig topp forbindelse til kunder og samarbeidspartnere.

Mest fornøyde kunder Altibox bredbåndstilknytning topper de årlige målingene av kundetilfredshet i regi av EPSI Rating Norge, et uavhengig sel-

Viken Fiber har hovedkontor i Drammen og er en stor telekom-aktør med 200.000 kunder, derav 6.600 bedfrifter. (Foto: Viken Fiber)

skap som leverer målinger av kundetilfredshet. Altibox har de siste elleve årene stått øverst på pallen i privatmarkedet, og i de siste årene har de også kommet best ut i bedriftsmarkedet. I 2020 ble nesten 1200 bedrifter intervjuet. Altibox fikk en skår på 74,8 – langt over konkurrentene. - Over 70 regnes som meget bra, og med nesten 75 er det et uttrykk for en meget sterk relasjon mellom oss og våre kunder. Dette skyldes ikke bare at vi utmerker oss med stabil, god og rask bredbåndskvalitet, men også at vi oppleves som mer serviceinnstilt og enkle å forholde seg til enn våre konkurrenter, sier Anne Berit Rørlien og legger til at de leverer serviceavtaler på flere nivåer, herunder mulighet til problemløsing og feilretting gjennom alle døgnets timer. - Det er bare å ta kontakt og presentere bedriftens behov. I de aller fleste tilfellene skal vi kunne tilby meget gode løsninger og tett oppfølging. Teksten er levert av Polinor Fagpresse

«Vi har de mest fornøyde kundene»

24. februar 2021

ANNONSE

«Ingen har bedre fiberdekning enn oss i Drammen»

Viken Fiber har et omfattende fibernett i Drammen. (Foto: Marius Mellum)

DA-Næringsliv

24. februar 2021

– Nå må vi bygge opp by Når dønningene fra Covid-19-pandemien har stilnet, skal Drammen igjen reise seg. Men det skjer ikke uten et målrettet arbeid, sier Høyres førstekandidat i formannskapet, Fredrik Haaning. BENTE WEMUNDSTAD tekst GEIR ARNEBERG foto Under pandemien har Fredrik Haaning sagt svært lite som politiker. Det er fordi han har vært inhabil, i og med at han og kona Ragnhild Larsen-Nyhus Haaning eier 80 prosent av Café Picasso.

Følt på avmakt Etter forskriften gjelder det alle

saker som har med reglene i forhold til nedstengning og reguleringer i alle bransjer, selv i de bransjer som ikke har med servering og skjenking å gjøre. Haaning medgir at å sitte på sidelinjen i disse diskusjonene har vært vanskelig. –Det har hendt at jeg har rea-

gert over enkelte beslutninger og følt på avmakt. Det er ikke lett å sitte i en sentral politisk posisjon uten å kunne delta i noen av de aller viktigste diskusjonene for kommunen vår på mange år. –Men som politiker i Drammen er det viktig at vi alle støtter opp om ordføreren og hennes beslutninger, selv om jeg nok har savnet litt eget politisk initiativ, som ikke nødvendigvis bare bygger på smittevern-faglige råd i egen by.

Globalt perspektiv Ett år med Covid-19 virker fortsatt som en utopisk virkelighet. Selv om menneskeheten har vært gjennom pandemier tidligere, så har Covid-19 vært gjennomgripende i hele verdenssamfunnet

– og med moderne medias hjelp har alle fått innblikk i situasjonen over hele verden. –Det er ikke noe nytt med pandemier, sier Fredrik Haaning. –Med det moderne menneskets helse og hygiene er vi bedre rustet enn ved Spanskesyken for bare 100 år siden, men det gjelder ikke hele verden. Og det er viktig å ha et globalt perspektiv på situasjonen når vi skal bygge opp igjen det som har blitt ødelagt eller lagt i dvale. Jeg tenker ikke bare på næringsliv og arbeid, men også folks mentale helse etter store påkjenninger.

Samling på midten Det er slett ikke sikkert at samfunnet blir Covid-fritt med det

første, men ting kan tyde på at det blir enklere å håndtere i og med at vaksinene er her. –Jeg tror nok vi kan se frem til et åpnere samfunn ganske snart. Men det er mye som skal bygges opp igjen. På en måte kan det sammenlignes med arbeidet samlingsregjeringen gjorde etter andre verdenskrig – uten å sidestille krigen med Covid-19, selvsagt, sier Haaning. –Politikere må samle seg om denne oppgaven på tvers av partigrensene. Nå er det ikke partipolitikk som gjelder, men målrettet og effektivt arbeid til byens og befolkningens beste. Det er mye som skal tas tak i, og vi som sitter ved roret må være generøse og samle oss om å løse de for-

24. februar 2021

DA-Næringsliv

Det har hendt at jeg har reagert over enkelte beslutninger og følt på avmakt

Ordføreren la ned grunnplanken for Spor X i Drammen

Vil bli Nordens mest bærekraftige Norges tredje høyeste i tre og et av Nordens mest bærekraftige bygg reiser seg sentralt i Drammen. Denne uka la ordføreren ned grunnplanken. Det skjedde samtidig som lyse og rene tremoduler lirkes på plass for å bli ti etasjer med moderne kontorer. Innen årets utgang står Spor X innflyttingsklart. Ordfører Monica Myrvold Berg signerte stolt på planken som senere skal ønske brukere og gjester velkommen inn i Dr. Hansteins gate 13 der 250 mennesker vil få sin arbeidsplass. Spor X bygges rett ved elva og nær jernbanestasjonen. – Spor X er både fremtidsrettet og historisk, slo Drammens ordfører fast. Hun berømmet næringslivet for å satse og investere, og hun hyllet de ulike aktørene for å trekke veksler på hverandre, samarbeide og dra lasset sammen.

Verdt å merke seg

FELLES MÅL: – Fremover er det ikke partipolitikk som gjelder, nå må alle jobbe mot felles mål om å bygge opp både næringsliv og mennesker etter koronaen, sier Fredrik Haaning.

yen igjen midable oppgavene som venter i fellesskap.

For lite informasjon Under pandemien har enkelte grupper i samfunnet skilt seg ut. Dette gjelder både risikoen for harde sykdomsforløp og død blant den eldre delen av befolkningen, samt prosentvis stor smitte i innvandrerbefolkningen. –Når det gjelder den relativt store smittespredningen blant innbyggere som ikke er født i Norge er det nok flere årsaker til det. Den ene kan for eksempel være så enkelt som språkbarrierer. En annen årsak er mer dyptgripende, og handler om mistillit til myndighetene. Kulturelle ulikheter teller også med, og jeg

tror ikke vi har nådd frem så godt som vi har ønsket og som har vært nødvendig, sier Haaning. –Nå er det viktig at vi har fokus på gjenoppbygging av både næringsliv, forenings- og kulturliv, idrett og sosiale møteplasser. -Det blir en dugnad uten sidestykke i moderne historie, og det samtidig som vi må ha et øye på situasjonen med mutasjoner av viruset og planlegge for det. Det kan være farlig ikke å forberede seg for en i verste fall-situasjon. Det er lett å være etterpåklok, men vi må ta med oss etterpåklokskapen og gjøre nytte av den og ha mot til å ta upopulære politiske avgjørelser hvis det blir nødvendig i fremtiden.

Ordføreren la vekt på at Spor X får den høyest mulige miljøsertifiseringen, at byggherren Vestaksen Eiendom er et lokalt selskap eid av gründerne Terje Stykket og Rune Isachsen, at entreprenøren er Betonmast Buskerud-Vestfold og at tømmeret og treverket leveres kortreist av den lokale bedriften Splitkon. Samtidig trakk ordføreren linjene bakover. – Hele Drammensvassdragets velstand ble i sin tid bygd på tømmer og trelast. Dette er vår felles historie, vår identitet. Derfor er ikke bare Spor X et fremtidsrettet signalbygg. Det minner oss også om byens og vassdragets tradisjoner, fremholdt ordføreren. Hun kikket opp på bygget før hun signerte grunnplanken og utbrøt: Når vi ser på Spor X i dag, ser vi at det hører hjemme i Drammen. Det er splitter nytt, men det er som om det alltid har stått her.

Bærekraft For å understreke bygningens profil, tok sjefanalytiker Thina Saltvedt i Sustainable Finance i Nordea utgangspunkt i temaet bærekraft. – Bærekraft er et must. Alle må levere på bærekraft i dag, slo Thina Saltvedt fast i sin hilsen på byggeplassen. Sjefanalytikeren fremhevet Spor X som forbilde på godt samarbeid mellom bygge- og eiendomsbransjen og finansnæringen. – Her er det bærekraftige løsninger både i materialvalg og i gjenbruk, slo Saltvedt fast. Bærekraftanalytikeren understreket finansnæringens viktige rolle i det grønne skiftet og betydningen av at byggenæringen tenker bærekraft og sirkulærøkonomi.

Den nye standarden – Bærekraftige, klimavennlige og sirkulære bygg må bli den nye standarden. For at det skal lønne

Et historisk og fremtidsrettet bygg, slo Drammens ordfører Monica Myrvold Berg fast da hun signerte grunnplanken for Spor X i Drammen. Her er hun sammen konstituert administrerende direktør i Vestaksen Eiendom, Sindre Juel Berg, og sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea, Thina Saltvedt. (Foto: Torbjørn Tandberg)

seg å utvikle fremtidens klimasmarte, bærekraftige og sirkulære løsninger, må finans- og byggenæringen jobbe sammen. Spor X er nettopp et veldig godt eksempel på at dette går an. Her ser vi samarbeid mellom mange store aktører som har turt å ta sjansen og ønsket å være med på å utvikle fremtidens løsninger, uttalte Saltvedt.

Null parkering Konstituert administrerende direktør i Vestaksen Eiendom,

Sindre Juel Berg, understreket byggherrens høye miljøambisjoner. – Målet er at Spor X skal bli Nordens mest bærekraftige kontorbygg. I dette ligger et kontorbygg miljøsertifisert som BREEAM Outstanding, passivhus, og med energiklasse A. Med tanke på den sentrale beliggenheten, har vi valgt ikke å bygge en eneste parkeringsplass i bygget. I stedet legger vi til rette for både sykkelparkering og treningsrom, fastslo Vestaksens leder.

4 Fakta Spor X ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Dr. Hansteins gate 13 i Drammen 6801 kvadratmeter kontorer 10 etasjer 40 meter høy - ren trebygning Oppnår miljøsertifiseringen BREEAM outstanding Byggherre: Vestaksen Eiendom Entreprenør Betonmast Buskerud-Vestfold Tegnet av Dark Arkitekter Innflyttingsklart i desember 2021

ANNONSE

24. februar 2021

VIL RUSTE OPP

Handelsstanden

Handelsstanden sett fra Gamle Kirkeplass. Det planlagte leilighetsbygget i bakgrunnen. (Foto: Asbjørn R. Hansen, illustrasjon: Rodrigo Solis, Soso36.com) En bordmodell av prosjektet og Gamle Kirkeplass kan sees i Handelstanden. Det planlagte leilighetsbygget vender ut mot Drammenselva. Handelsstanden til høyre. (Modell: MaxiAd)

Handelsstanden er en viktig historisk bygning i Drammen. Selskapet Park Utvikling planlegger nå en omfattende rehabilitering av dette verneverdige kulturminnet. Selskapet arbeider med en reguleringsplan for å ferdigstille denne nedre delen rundt Gamle Kirkeplass like øst for Ypsilon bro. – Prosjektet omfatter rehabilitering av kulturminnet og et nytt leilighetsbygg på parkeringsplassen til tidligere Park Hotell, sier daglig leder Asbjørn R. Hansen.

Vil gjenskape huset – Det er ingen tvil om at Handelsstanden

trenger en skikkelig opprusting både innvendig og utvendig. Bygget har ikke vært aktivt benyttet de siste 20 årene, og det bærer preg av mange års forfall. Bygget skal åpnes for offentligheten, og vi har en visjon om å gjenskape huset til det det en gang var; en viktig arena for møter og arrangementer. – Når gamle Park Hotell rives i løpet av året og erstattes av Drammens nye tinghus, vil dette være en gunstig anledning til å ferdigstille denne viktige plassen i byens historie – Vi planlegger å tilbakestille det opprinnelige inngangspartiet mot Gamle Kirkeplass, gjøre bygget universelt tilgjengelig samt gjennomføre en fullstendig innvendig rehabilitering. Dette handler også om å ivareta Drammens kulturarv, på linje med de andre historiske og representative

bygningene i området rundt parken, sier Hansen

Nytt leilighetsbygg På parkeringsplassen som vender mot Ypsilonbroen forberedes det samtidig en spennende boligutvikling. Myndighetene ønsker å redusere biltrafikken i sentrum. Færre parkeringsplasser er et av tiltakene og det legges i stedet opp til bebyggelse på slike «tomrom». Det er nå planlagt et nybygg med ca. 30 leiligheter som er nøye tilpasset kulturminnet ved siden av, i tråd med anbefalinger fra kommunen. – Nybygget skal inneha kvaliteter som gjenspeiler omgivelsene. Vi legger betydelig vekt på fasadematerialer. For at det nye bygget skal harmonere visuelt med Handelsstanden, nedtrappes etasjene på

PARK UTVIKLING

enden for å gi mer rom til det historiske bygget. Dette gir også attraktive uteplasser og balkonger for de nye leilighetene. Gaterommet i Øvre Storgate vil og sluttføres som en del av leilighetsprosjektet - fra den nye gang- og sykkelveien langs Parken og frem til Gamle Kirkeplass. – Det er viktig å se planene for Handelsstanden og det nye leilighetsbygget under ett. Gjenbruk av kulturminner er positivt for samfunnet da det, i tillegg til å skape ny aktivitet, bidrar til å sikre kulturhistoriske verdier, sier daglig leder Asbjørn R. Hansen i Park Utvikling. Teksten er levert av Polinor Fagpresse

24. februar 2021

ANNONSE

En representativ bygning Handelsstanden er en viktig del av det særpregede miljøet rundt Gamle Kirkeplass. På Gamle Kirkeplass lå i sin tid Gamle Bragernes kirke, der den kjente eventyrfortelleren Jørgen Moe var prest. Etter den store bybrannen i 1866, som også tok det daværende kirkebygget, ble det oppført flere bygg for sentrale fellesfunksjoner rundt plassen. Her ligger fortsatt en rekke av byens mest representative bygninger som Drammen Teater, Frimurerlogen og Handelsstanden. Handelsstanden ble opprinnelig oppført av foreningen «De Unges Samfund», som var en stor og aktiv kultur- og dis-

kusjonsforening med eget orkester, sangkor, bibliotek og egen avis. Bygningen sto ferdig i 1886, tegnet av arkitekt Henrik Nissen. Nissen var mester for flere av sin samtids mest sentrale bygg, blant annet Statens representasjonsbolig i Parkveien (Villa Parafina), som han arbeidet med knappe ti år før Gamle Kirkeplass 1. 1894 ble bygget overtatt av Drammen Handelsforening. Huset ble senere ombygd og påbygd i flere omganger, og det ble utsmykket med store veggmalerier av den kjente drammenskunstneren Bernard Folkestad. Park Hotell overtok driften og satte huset i stand til Drammens 150-årsjubileum i 1961. Det ble senere bygd en lukket gangbro over Øvre Storgate til hotellet.

Handelsstanden. (Gammelt postkort. Kopi av foto fra boken: «Fra tømmer til høyteknologi» forfatter Jo Sellæg)

Fra et bryllup i Handelsstanden. Maleriene på veggen er av den kjente drammenskunstneren Bernard Folkestad. (Foto: Bjarne Spangberg)

Tegninger av nye Handelsstanden. (Halvorsen og Reine AS)

ANNONSE

24. februar 2021

Mener søppel er «last year» Reisen fra «dynga i Drammen» til avfalls- og industrikonsern har vært brolagt med kompetanse, hardt arbeid og gode ideer for Lindum. Men søppel er de ferdig med å tenke på. — Vi befinner oss i et paradigmeskifte der søppel og avfall nå ses på som ressurser og verdier, forklarer administrerende direktør i Lindum, Pål Smits. Han påtok seg det som skulle bli hans livsoppgave med å lede Lindum for snart 23 år siden, og selv om utviklingen har vært rivende, hevder han likevel at vi fortsatt bare er i startgropen av hva ressursgjenvinning vil bli i fremtiden. — Vi snakker om sirkulærøkonomi og bærekraft, men fortsatt er dette mer bransjebegreper enn hverdagsspråk. Jeg er opptatt av at folk flest skal få innblikk i hva bærekraft og ressursgjenvinning faktisk betyr, sier han.

Mange baller i luften Mange drammensere forbinder Lindum med gjenvinningsstasjonen som ligger på Lindum, og frem til i fjor var det Lindum som driftet stasjonen på oppdrag fra Renovasjonsselskapet i Drammensregionen (RfD). I mars 2020 overtok RfD driften av stasjonen selv, og en epoke var over. Men de som trodde at Lindum bare var en gjenvinningsstasjon må nå tro om igjen. Selskapet med drøye 160 ansatte og virksomhet på mer enn 10 steder i Norge har mange prosjekter i «loopen» og nettopp kretsløpet i fokus: Å gjenbruke ressursene i avfallet slik at det til slutt ikke blir noe avfall.

Matavfallet til 20 prosent av Norge Med biogassanlegget i Drammen og Den Magiske Fabrikken i Tønsberg behandler Lindum kloakken til hele Drammensregionen og matavfallet til nærmere 1,2 millioner nordmenn. Med det er de landets største aktør på behandling av det man i bransjen kaller organisk avfall. — Vi gjør matavfall, husdyrgjødsel og kloakk om til biogass som brukes som drivstoff på bl.a. renovasjonsbiler og busser og som energi til næringsmiddelindustri, forklarer Smits. Massen som blir igjen når biogassen er hentet ut, kalles biogjødsel og leveres tilbake til landbruket. Men forskningen Lindum har gjort de siste årene har også vist at biogjødselen kan brukes til mer enn jordforbedring. Blant annet til å dyrke tomater og andre grønnsaker i.

Gammel mat blir ny mat I Den Magiske Fabrikken hvor matavfall og ku- og grisemøkk forvandles til biogass og biogjødsel blir sistnevnte brukt til

dyrking av tomater i veksthuset som ligger vegg i vegg. — I veksthuset kan vi utnytte alt som kommer ut av biogassanlegget til å produsere ny mat i et helt lukket system, forklarer forsker i Lindum, Ketil Stoknes. Dyrkingssystemet som Lindum har utviklet i samarbeid med bl.a. Greve Biogass, Veksthusgruppen og det sameide selskapet Reklima er et eksempel på et fullgodt og bærekraftig system for lokal matproduksjon. — Vi bruker biogjødselen til å dyrke tomatene i. Plantene får hjelp av meitemark, insekter, bakterier og sopp samt CO2-fangst fra biogassproduksjonen til å vokse seg store og levere søte og smakfulle tomater – helt uten kunstgjødsel og sprøyting, forklarer Stoknes. Han har skrevet doktorgradsavhandlingen sin om dette bærekraftige systemet for lokal matproduksjon som nå er klart for å ta steget ut i det virkelige liv. —Det er stas å vise befolkningen hva matavfallet blir til, og hvilke muligheter som ligger i avfallet vårt, sier Lindumforskeren.

Renvasker stein for forurensning Deponiet, eller det man før kalte fyllinga, har også vært gjennom en renessanse. I dag er det kun det mest nødvendige Lindum legger på deponi. For med forskning, utprøving og bredt samarbeid har nye løsninger sett dagens lys. — Vi videreutvikler nå metoder for å trygt behandle jord- og steinmasser som inneholder ulike former for forurensning, sier Smits. Forurensningene som må håndteres er gjerne menneskeskapte, og kan være alt fra oljesøl til miljøfarlige fluorforbindelser. Deponiet er derfor fortsatt viktig, men nå som en trygg lagring av de miljøgiftene vi foreløpig ikke har metoder for å destruere. Utfordringene knyttet til disse miljøgifter er mange, og Lindum har med sine prosjekter påtatt seg et stort samfunnsansvar når de de har sagt ja til å være med å rydde opp i gamle synder på bl.a. flyplasser, skytebaner og brannøvelsesfelt. — Grunnen på flyplasser kan typisk inneholde forurensing etter bruk av avisingsvæske, og på brannøvingsfelt har det blitt brukt brannskum som inneholder stoffer miljøet ikke har godt av, forklarer Smits videre. Nå analyseres og vurderes massene før man bestemmer hva som blir neste, eller eventuelt siste reis. Mye av det som før ble deponert, blir nå heller vasket så rent at det kan brukes som materialer til veibyg-

Adm. dir. i Lindum Pål Smits er overbevist om at fremtiden er sirkulær.

ging og annen infrastruktur. — Produksjon av ny betong gir store klimagassutslipp, og ved å heller rense og gjenvinne betongen blir miljøpåvirkningen mye lavere. Det er en av nøklene i den sirkulære økonomien; å gjenvinne fremfor å utvinne, forklarer direktøren.

Flisefine møbler av gammelt treverk Ressursgjenvinning er det også når gammelt treverk kvernes opp og brukes til å lage sponplater for møbelproduksjon. Tidligere gikk flisa til forbrenning og energiproduksjon, nå er det heller nye møbler som får gleden av å inneholde returflis. Møbelindustrien har for lengst invitert seg selv inn i dugnaden om å få ned klimagassutslipp og opp gjenbruksgraden. I 2017 sendte Lindum sin første båt med flis til en sponplateprodusent, og siden har det blitt mange flere. —Nå får flisa et nytt liv som kommoder og garderobeskap, og det er vi veldig stolte av, sier Smits. Milepælen er et resultat av lang erfaring i markedet og hardt arbeid for å finne de gode løsningene for flisen. For Lindum har det vært viktig å ta steg mot en mer bærekraftig behandling også på dette området.

Ideer for fremtiden De røde tomatene er et godt eksempel på en grønn og sirkulær fremtid. Lindum har FNs bærekraftsmål i ryggmargen og vet hvilket arbeid – og ikke minst samarbeid – som må til for å nå målene en gang inn i fremtiden. — Vi kommer ikke langt hvis vi ikke samarbeider med andre i vår egen og andre bransjer, forteller Smits. Han for-

Arne Christian Winness jobber på Den Magiske Fabrikken i Tønsberg som omgjør matavfallet fra over én million nordmenn til biogass og kompost.

klarer at det å løfte blikket og tenke vinnvinn for alle parter er oppskriften på å knekke den grønne koden. Det som foregår på Den Magiske Fabrikken er et foreløpig ganske unikt eksempel på nettopp det i Norge. Her har det offentlige, næringslivet, akademia og bønder samarbeidet med de samme overordnede målene for øye, slik at hver og en har nådd sine mål. — Skal vi løse framtidens utfordringer innen ressursbruk og klima er vi nødt til å tenke nytt alle sammen, forklarer Smits før han avslutter: All erfaring viser at vi klarer å utvikle nye og spennende løsninger, og Lindum skal fortsatt være med på denne reisen og bidra med sin kunnskap og erfaring, gjerne sammen med deg og andre – for miljøets skyld. Teksten er levert av Polinor Fagpresse

24. februar 2021

I et pilotveksthus tilknyttet Den Magiske Fabrikken vokser røde og smakfulle tomater dyrket på innbyggernes matavfall.

ANNONSE

DA-Næringsliv

24. februar 2021

ECIT Dulram

En IT-gigant fra Drammen

Et av Drammens største IT-selskaper ECIT Dulram, har som mål å bli en av Norges største på sitt spesialfelt, IT infrastruktur. Det er de på god vei til å bli. GEIR A. ARNEBERG tekst og foto Dulram ble opprinnelig startet i 2007. Syv kolleger fra Drammensområdet stod bak det opprinnelige IT-selskapet og ønsket å bygge et lokalt selskap med fokus på høy kompetanse og kundetilfredshet. De hadde en bevisst strategi på at de skulle ansatte en ekstern daglig leder da de vokste til 15 ansatte. Dette gjorde de i 2014. Og gründerne fra oppstart-årene er fortsatt tilknyttet bedriften som både ansatte og eiere, opplyser selskapets daglige leder Torstein Håvardsrud (44).

Med ECIT fra 2018 I 2018 fikk Dulram en ny hoved-

aksjonær gjennom ECIT gruppen, som er et internasjonalt konsern mot hovedkontor i Norge som kombinerer økonomi og IT tjenester. IT-forhandleren, som nå heter ECIT Dulram, med kjernekompetanse på fagområdene datasenter, nettverk, sikkerhet og den moderne arbeidsplassen vokser fortsatt, har fusjonert med to andre selskaper og har i disse dager en ny fusjon på trappene. På de siste 10 årene har de gått fra syv fast ansatte til dagens 55. Selskapet holder fortsatt til i Drammen, rettere sagt Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 110 på Strømsø, dit de flyttet i 2019 for å få plass til utvidet stab og legge til rette for ytterligere vekst.

I den sammenheng samlokaliserte de også med de øvrige selskapene fra ECIT gruppen som var basert i Drammen.

To fusjoner I 2020 fusjonerte Dulram med to andre selskaper i ECIT gruppen, Kippr AS, og Denali AS og skiftet navn til ECIT Dulram. Disse selskapene jobbet også med spesialist tjenester innen IT infrastruktur. Med dette fikk også selskapet kontorer i Oslo. – Ved å bevare det hvert av selskapene har vært gode på tidligere, og samtidig hente ut det beste fra hverandre kunne vi fra da av tilby det beste innenfor kompetansebaserte leveranser av IT infrastruktur tjenester. Med vår kunnskap skaper vi konkurransekraft for våre kunder, sier Torstein Håvardsrud som er daglig leder i selskapet siden oktober 2014, og kom til Dulram fra Atea der han var avdelingsleder for konsulent. Kongsbergenseren Håvardsrud har solid ledererfaring fra bransjen.

TRE I ETT: ECIT Dulrams daglige leder

Torstein Håvardsrud (t.h.) er blitt til dagens IT-gigant gjennom blant annet to fusjoner. Her representert ved gründerne av henholdsvis Kippr Bjørn Henriksen (midten) og Denalis Rune Neri (t.v.) fra Solbergelva.

Han er utdannet med IT-bachelor fra Universitetet i Sør-øst Norge.

Infrastruktur i høysete ECIT Dulram er i dag spesialisert innen IT infrastruktur og er kjent som en leverandør med svært høy kompetanse innenfor sine fagfelt. De har store kunder innen offentlig sektor, som Drammen, Lier og Asker kommuner og Kongsbergregionen, i tillegg til private kunder som Eltek, Kongsberg-Gruppen, Aass Bryggeri, Plantasjen, Visma og Rema 1000 på sin kundeliste. – Dulram har hatt en jevn og solid vekst. Fra 7 ansatte i 2007, hadde vi i 2018 35 ansatte og 88 millioner i omsetning. I 2020 økte omsetningen til 175 millioner, og antall ansatte til 53. I dag er tallet 55, og veksten fortsetter, forteller Håvardsrud til Drammensavisa. For tiden går de også gjennom en prosess for sertifisering til ISO standardene 14001 og 9001. Dette er fordi kvalitet og miljø er helt sentrale deler av vår leveranse, sier Håvardsrud.

Konkurranseutsatt IT bransjen er en bransje med mange leverandører, og er gjenstand for sterk konkurranse. Håvardsrud mener at deler av IT sektoren er litt overvurdert på børs. – For IT bransjen generelt kan vi se en elementer av likhet med IT-bobla som sprakk på starten av 2000 tallet. Noen av selskapene er overpriset og består ikke av konkrete verdier, men av et mulighetsbilde gjennom en programvare eller en løsning som ikke er skikkelig markeds testet enda. Dulram er ikke i denne kategorien. Mange års stødig drift, kombinert med en spesialisert arbeidsstab og en solid portefølje, gjør at også fremtiden ser lys ut, sier Håvardsrud. Men selv om bransjen generelt kan se at enkelte varsellamper har begynt å blinke, kan han berolige med at drammensbaserte ECIT Dulram også i fremtiden vil ha en aktiv og strategisk tilstedeværelse nettopp i elvebyen. – Vi har gjort langsiktige investeringer som alle er myntet på at vi blir i Drammen, sier han.

24. februar 2021

DA-Næringsliv

Startet opp Drammen Yrkesklær midt under koronapandemien LEVDE UT DRØMMEN: Lars Inge Svendseid Mikkelsen og Asif Khalil tok begge mot til seg og startet opp butikk for første gang i sitt liv. På Gulskogen har de etablert Drammen Yrkesklær.

Levde ut guttedrømmen om egen butikk Midt i koronapandemien og den påfølgende nedstengingen av Drammen startet kameratene Asif Khalil (45) og Lars Inge Svendseid Mikkelsen (43) butikk for første gang. På Gulskogen har de etablert Drammen Yrkesklær AS.

TØRKER I STOR SKALA: Foruten salg av yrkesklær har de også byggtørkere og enkelte kjemiske produkter i sin butikkhylle.

GEIR A. ARNEBERG tekst og foto Siden 19. november i fjor har Khalil og Svendseid Mikkelsen drevet butikk for første gang i sine liv. De omtaler det begge som en slags guttedrøm. At produktene og forretningskonseptet ble yrkesklær, var mer tilfeldig. – Vi spurte kamerater og venner hva de syntes vi burde satse på. Flere sa at yrkesklær ville være et smart valg. Vi tok dem på ordet, sier Khalil til Drammensavisa. Han er butikksjefen i lokalene i Øvre Eikervei 5. Med seg på laget har han altså Svendseid Mikkelsen som er og vil være den synlige konsulenten i butikken.

Svenske merkevarer

STARTET I KORNATID:

Midt i koronatiden har duoen, som begge er bosatt på Gulskogen, startet sin egen butikk.

I første omgang har de landet på svenske merkevarer. Blåkläder er en av butikkens to foreløpige agenturer. Det andre er Topsweed – i utgangspunktet en liten svensk familiebedrift som i vårt naboland er i ferd med å slå seg stort opp.

– Det er begge solide produkter. Det ene merket langt mer kjent enn det andre. Men det handler jo om kvalitet og pris, sier Khalil. Foruten de svenske yrkesklær, er butikken fylt med småprodukter som avløp-åpnere og noen kjemiske produkter – i tillegg til salg av byggvarmere. – Varebeholdningen og utvalget får heller vokse i takt med at samfunnet åpner opp igjen, summerer Svendseid Mikkelsen.

Ukjent farvann Ingen av de to drammenserne har tidligere jobbet i butikk, men har planene klare for hvordan fremtiden vil bli. – Vi er klar over at det tar tid å bygge opp dette firmaet. Og så bruker vi tid på å sette oss inn i hvordan ting fungerer. Men vi har fått en OK start og sikret oss gode lokaler – og i tillegg har vi lagt inn i budsjettet at vi skal

TIL TAXINÆRINGEN: Yrkesklær er så mangt. Asif viser her en del av utvalget dedikert til taxi-næringen. Asif har selv tidligere kjørt taxi i Drammen. benytte den første tiden på å bli kjent med markedet i våre nye roller. Det handler selvsagt om salg fra butikk, parallelt med salg via sosiale medier og utvikling av egen salgsside på nett, forklarer Svendseid Mikkelsen. For drammensere flest er han nok best kjent som primus motor i Megabandet og i rollen som lydog lys-produsent i sitt eget firma Prima Lyd og Lys gjennom 30 år, og med Elvefestivalen som en av

sine oppdragsgivere. Målet til duoen hos Drammen Yrkesklær er å gjøre driften til et levebrød innen to år, der første delmål på veien er å få inn en tredje medarbeider innen oppsøkende salg. – Vi vet det er flere konkurrenter som driver med yrkesklær rundt Gulskogen, men det tror vi er en fordel, sier Asif Khalil offensivt.

ANNONSE

24. februar 2021

Eneo Eiedom

BYGGER FOR KOLONIAL.NO PÅ LIERTOPPEN «Her kommer en stor arbeidsplass som både er bra for miljøet, har en effektiv drift, et godt arbeidsmiljø og gir lavere kostnader»

DISTRIBUSJONSSENTRAL: Slik blir Kolonial.nos nye lager og distribusjonssentral på Liertoppen Vest (Illustrasjon: Arkitektkompaniet AS)

- Kolonial.nos nye distribusjonssentral på Liertoppen er et utmerket eksempel på et godt planlagt og gjennomarbeidet bygg, sier daglig leder Morten Hotvedt i Eneo Eiendom. - Vi har benket leietaker, arkitekt og entreprenør rundt det samme bordet, og ikke gitt oss før vi har funnet de beste løsningene. Kolonial.no er Norges største matbutikk på nett og opplever for tiden stor pågang. For å møte etterspørselen fra Oslo Vest til Drammen, Hønefoss og Sandefjord, bygger Eneo Eiendom nå en ny distribusjonssentral for Kolonial.no på Liertoppen Vest – på 18600 kvadratmeter over to etasjer. Startskuddet gikk i desember i fjor med en

stor salve som sprengte vekk 9000 kubikkmeter masse. Distribusjonssentralen vil inneholde et stort lager, pakkeområder, et eget bakeri og ramper for både innkommende varer og matesker som skal kjøres ut til kundene. Samt kontorer og moderne fasiliteter for de ansatte.

- Anlegget vil kunne pakke og distribuere matkasser til tusenvis familier i hver dag. Og herfra vil et stort antall varebiler vil kunne kjøre to leveringsrunder om dagen.

Redusert fotavtrykk Til tross for distribusjon med bil, mener Morten Hotvedt at denne løsningen har klare miljømessige fordeler. – Det er mye spart miljø i at tusenvis familier slipper å kjøre til butikken. Familienes behov for bil nummer to blir dessuten redusert, sier han. Samarbeidspartnerne har også brukt mye tid og ekspertise for å sikre et lavest mulig miljømessig fotavtrykk i driften av bygningen: – Vi har et mål om at dette skal bli

et «BREEAM In use Very good»-bygg, en anerkjent internasjonal miljøstandard. Bare ett bygg i Lier har tidligere oppnådd denne klassifiseringen. Det er utfordrende å nå denne høye standarden, for bygningen har jo 30 porter som går opp og ned gjennom dagen. Matvaredistribusjon er dessuten utfordrende, det er både tørrvarer, kjølevarer og frysevarer. Bygningen inneholder derfor soner som tilfredsstiller både lagring av disse varetypene og mellomlagring før utkjøring. Da handler det blant annet om å gjøre kjøleområdene for mellomlagring minst mulig, samtidig som vi tilfredsstiller kravene til arbeidstemperatur for de ansatte, sier Hotvedt. – Eget bakeri gir ikke bare ferske bakervarer, men hindrer også matsvinn i «butikken» siden alle varene er forhåndsbestilt,

24. februar 2021

ANNONSE

EIENDOMSUTVIKLER: Morten Hotvedt er eiendomsutvikler og daglig leder i Eneo Eiendom AS.

og de derfor vet nøyaktig hvor mye som må produseres fra dag til dag.

Sparer på strømmen I den nye distribusjonssentralen har de knepet strømforbruk der det er mulig. – Om vi sparer en million kroner i strøm hvert år, tilsvarer det – etter vanlige bedriftsøkonomiske kalkyler – om lag 22 millioner kroner i en leieperiode på 15 år, forteller Eneo-sjefen. – Vi gjenvinner for eksempel 90 prosent av energien fra oppvarmingen av bygget, i tillegg vil en del av energibehovet komme fra solcellepaneler på taket.

Effektiv drift Gjennomtenkte og strømlinjeformede produksjonslinjer er avgjørende for hvor mange ansatte bedriften trenger, også her vil én million i sparte lønnskostnader representere 22 millioner i løpet av 15 år. – Dette er detaljplanlegging og handler blant annet om plassering av varene, organisering av pakking, framføring av matesker og levering fra andre til første etasje.

Bedre arbeidsmiljø - Vi har også vært opptatt av å skape et fysisk godt arbeidsmiljø for de ansatte, noe vi mener er viktig for å skape trivsel og også lavt sykefravær. Sikkerhet er bare ett av elementene. Støyreduksjon et annet. Unødvendige eller tidskrevende arbeidsoperasjoner et tredje. – Utenfor bygningen har vi skilt personaladkomsten med egen gangvei inn til bygget. Og innvendig vi har laget fine garderobeløsninger, egen kantine, pauserom og trimrom for de ansatte. – Alt i alt mener jeg at samarbeidspartnerne har lagt til rette for en stor arbeidsplass som både er bra for miljøet, har en effektiv drift, et godt arbeidsmiljø og gir lavere kostnader, sier Morten Hotvedt. Teksten er levert av Polinor Fagpresse

4 Fakta Fleksibelt bygg Veggene på det nye bygget til Kolonial.no, består av standard sandwich som kan demonteres hele. Vinduer og utsparinger er laget på samme størrelse som veggelementet. Dette gjør at man får minimalt med avkapp, og veggelementene kan eventuelt gjenbrukes i andre bygninger. Etter eventuell endt leieperiode, kan bygget enkelt deles i fire selvstendige lokaler, to i første og to i andre. I hver del kan det være flere leietakere.

Eneo Eiendom AS Eneo Eiendom er et eiendomsselskap som både eier og utvikler eiendommer til ulike formål - næringseiendommer, boliger og helserelaterte prosjekter – sammen med finansielle samarbeidspartnere og grunneiere. Selskapet har betydelige finansielle ressurser til å gjennomføre større prosjekter. Selskapet legger stor vekt på planleggingsfasen. Det etableres en prosjektorganisasjon for hver eiendom som skal utvikles. For å sikre de beste løsningene samler Eneo leietakere, arkitekter og entreprenører rundt samme bord. Under byggearbeidene brukes det 3D-teknologi for å kontrollere at tegninger og bygningsmasse stemmer over ens, noe som gjør det mulig å korrigere eventuelle feil før arbeidet er gjort. Morten Hotvedt er eiendomsutvikler og daglig leder.

HELT BAKPÅ Marianne Mevik – Senterleder på CC Drammen 4 Fakta

– Hvilken bok har betydd mest for deg profesjonelt? – Ups, her blir jeg nok litt svar skyldig, men boken til Erik Berstrand Larssen, Nå! ga meg mye. Den handler om å gripe øyeblikket og samle tankene, og det trenger jeg. Veldig glad i bøker, men må nok innrømme at det går mest i skjønnlitteratur.

Navn: Marianne Mevik Tittel/selskap: Senterleder på CC Drammen Alder: 56 Bosted: Slemmestad Sivilstand: Kjæreste med Anders Henni

– Hva gjør du etter jobb? – Er ikke så flink til å slappe av i sofaen, og liker å ha prosjekter på gang. Om jeg ikke pusser opp eller holder på i hagen blir det nok en tur på Evo treningssenter eller en tur i skogen.

Korte fakta om selskapet: CC Drammen er et bysenter med lang tradisjon i Drammensregionen. I 2020 åpnet CC Helse i 3 etg. Senteret har en sterk posisjon i Dammen og omegn, og er det senteret som har hatt størst vekst i vårt område de siste to år. Kjøpesenteret har blitt et naturlig knutepunkt som trekker kunder fra et stort omland.

– Er du aktiv i idrett? – Det er å overdrive, lenge siden jeg var aktiv idrettsutøver. Men å røre på meg er jeg glad i. – Hvor drar du på ferie? – Vi har seilbåt som blir brukt flittig fra påske til oktober. Og i disse Corona tider har den vært god å ha. Er også heldig med at vi har en familiehytte på fjellet. Ellers gleder jeg meg til å kunne reise igjen og da gjerne til Mallorca. Det er en øy med mange muligheter som jeg er veldig glad i. – Sjø eller fjell – Ja takk, begge deler. – Ditt yndlingsprogram på TV? – Bruker ikke så mye tid foran tv’n. Det har jeg for mange gjern i ilden til. Men foruten om nyhet- og aktualitetsprogrammer liker jeg koselige programmer som «der ingen skulle

Fakta CC Drammen Byggeår: 1968/2017 Eier: Scala eiendom AS (01.07.2019) Antall butikklokaler: 32 tru at nokon kunne bu», Og kanskje programmer om oppussing – Hvilken duppeditt har gjort livet ditt enklere? – Det må jo være mobiltelefonen min og kartplotteren i båten. – Hva ler du av? – Det meste, bare ikke det er på andres bekostning.

– Ditt livsmotto? – Å leve lykkelig kan man bare gjøre fra dag til dag. – Favorittmat? – Jeg spiser og liker all mat, og syntes det er gøy med nye retter. Man skal jeg trekke frem én rett står farmors saltkjøtt og stappe høyt på listen.

Antall Ansatte: ca. 200

– Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg? – Jeg har vært Senterleder for mange kjøpesentere i 25 år nå og kunne faktisk ikke tenke meg å gjøre noe annet. En fantastisk jobb jeg stortrives med. Å få være med på å utvikle CC Drammen har vært et eventyr.

Antall P-plasser: 400 Totalt areal: 20.800 m2 kvm Antall besøkende 2020: 1,6 mill. Omsetning 2020: 630 mill.

Vi treffer alle drammensere Nå er den endelig her – i et opplag på 35 000, med gode muligheter både for annonser, bilag og innstikk, vil Drammensavisa treffe nettopp dine kunder. Vi hjelper deg med annonser og kampanjer i Drammensavisa og DA Næringsliv. Kontakt oss på annonse@drammensavisa.no

eller 32 17 88 11

Ove Geir Andheim Salgsleder DA Næringsliv Telefon: 905 90 706

Nytt D siste o A Nærings liv nsdag i hver måned

NÆRIN GSLIV

Utgiv elser første 28. ap halvå ril, 26 r: . mai, 30. jun i

n DRA

MMENS AVISA

NR. 1 - 2021

NSAVISA DRAMME

80%

SOLGT!

n NR.

mensfirma Robot fra dram ent effekt pros oppnår 99,99

Side 22 Styreleder

VIRUSFRI PÅ TRE TIMER

Magnar Bergo

vil Nytt Kulturråd synlig gjøre kulturen

Side 32-33

OPTDAI i Dram mens MISM E nærin gsliv God sitt Drammen har eum eget frisørmus

Nytt DA Næringsliv i måneden av hver siste onsdag Neste utgavekommer

NÆRINGSLIV

Leder av Kjølsta Næringsfor d (58) eninge ser Dra n

halvår: Utgivelser første mai, 30. juni 28. april, 26.

DA Næringsliv 24. mars

n NR. 1 - 2021

n DRAMMENSAVISA

i Dramm lysn mmen r Run etter sna ing for Den drepeen hjemm e gus rt et AS. næringsliv ekonto knikk et i kalTe t planle med Side 2-3 r for bro årnt. gges stor firmaet Medi 99,99 rparten pandemi og Elveby ISME prose drammens v NY OPTIM stilte på en. – Det . Allered s næringsli s flittig av hatt, er nøyaktighet positiv næringsliv e i au- i Drammen at Decon-X brukesoppsporer med en sdager omstill næringsliv e med den i og Roboten fra krisen e seg, et rier, virus sier han har vist at vi har alt av bakte de

Haan in har fø g avmaklt på t

Høyres førsteka Fredrik ndidat balanserHaaning må engasje e sitt politisk ment vat nær med pri- e ingsliv. SIDE 14

Haaning har følt på avmakt

Høyres førstekandidat må Fredrik Haaning politiske balansere sitt med priengasjement SIDE 14 vat næringsliv.

– Bra med ny

Neste utgav DA Næringsli e av v kommer 24. mars

rygge.no

elvigenb

t, se www.sv

Siste mulighe

avis

Rune i Drammen i Leder av Næringsforeningen for næringslivet ser lysning pandemi og Kjølstad (58) snart et år med Allerede i auDrammen etter for brorparten. hjemmekontor

lyd penger gir endelig i kass a og er med papir,

i storstilte næringslivsdager vi har gust planlegges med den krisen å Det positive evner Elvebyen. – har vist at de SIDE 2-3 hatt, er at næringslivet sier han. omstille seg,

Helt frampå – Helt bakpå

endelig God lyd gir penger i kassa

Michelhar Sven Jøran sitt livsverk endelig Med lyd som i Mjøndalen har på Norsk Lydstudio sen og hans i 2020. Firmaet til et gode penger begynt å tjene på 100 kvadrat, med fra hobbybedrift 20 år vokst på 600 kvadrat SIDE 10-11 fullblods produksjonssenter og fire studioer. seks fast ansatte

på CC Senterleder Marianne Drammen, i Mevik, er førstemann bakpå. vår spalte Helt SIDE 24

Næringsbilag i dagens avis

Med lyd som sitt sen og livsverk hans har Norsk begynt daglige stund Lydstud Sven Jøra å det er sjeln Mic io i Mjø Berg har sine makt i media 20 år, og tjene gode helvokst pen4 ndalen a Myrvold mye fra hobSide ger i 202 end fullb Ordfører Monicny papiravis. –Det er hun. seks lods produks bybedrift på 0. Firmaet harelig til 100 kva uasjon, sier jonssent på fast ansa gleder seg drat, til er en monopolsit tte og et fire stud på 600 kva den bra med drat med ioer. SIDE 10-1 1

RKEN BRYGGEPA hele året. lse

Litt ferieføle

m? se side

Din boligdrø

evner å SIDE 2-3

Midten

20-21

Helt fra – Helt mpå bakpå

Senterle Dramm der på CC en, Mar Mevik, ianne er vår spal førstemann te Helt i bakpå. SIDE 24

1 - 202