GEIR A. ARNEBERG tekst

De to er blant mange ildsjeler som siden 2017 har jobbet for skolen. Og dersom du lurte: Skolen er faktisk vedtatt bygd.

– Her har mange kokt suppe på spiker servert av kommunens administrasjon. Vi har ikke tall på hvor mange ganger det er blitt hevdet at det ikke er behov for skolen, både fra politisk hold, i DT-artikler og ledere, samt i kommentarfelt. Kildematerialet peker imidlertid i en annen retning, hevder Frydenlund og Jacobsson.

– Basisen for det som kalles fakta i saken er det såkalte «Kunnskapsgrunnlag for skolebehov i Drammen kommune», som ble utarbeidet av rådmannen og skoleadministrasjonen og publisert i mai 2020 – i praksis en skrivebordsrapport, som blant annet legger en skolebehovsanalyse fra 2016 til grunn.

– Tallene som er brukt i kommunens kunnskapsgrunnlag er – i beste fall – utdaterte. Men det mest påfallende er likevel at detaljene som underbygger behovet for ungdomsskolen ligger i rapporten. Klart og tydelig, påpeker Frydenlund og Jacobsson.

Venter sterk befolkningsvekst

Fellesnemnda gikk 7. mars 2019 inn for at Nye Drammen skulle deles inn i 10 kommunedeler.

Dagens Åskollen ble del av kommunedel 9, som også omfatter Skoger øst og Nesbygda. Åskollen er i dag klart størst, med rundt 4.500 innbyggere (ifølge kommunens tall, og uten å medregne Tangen), mens hele kommunedelen utgjør rundt 7.600 mennesker.

– Med planlagt boligutbygging på Åskollen, inkludert Knive, Glassverket og Nøsted, kan bydelen alene vokse til 7.500 innbyggere de neste 15-20 årene. Dette blir gjerne omtalt i positive vendinger i media, men man glemmer gjerne infrastrukturen som trengs for å møte veksten.

Folkemengden på Åskollen har vokst med cirka 30 prosent de siste ti årene. Med en framtidig utbygging innenfor bydelen med 650 til 1.000 nye boliger på Knive-Lolland og 640 boliger på Nøsted/Glassverket antas det at befolkningen vil øke med rundt 3.000-4.000 personer innen 2040. Samtidig antas en mer beskjeden vekst for Nesbygda og Skoger.

– Dette er anslag vi finner i kommunens egne dokumenter, sier de to foreldrene.

1.500 nye boliger på vei

Estimerer man 1.500 nye boliger på Åskollen, basert på kunnskapsgrunnlaget fra kommunen, og befolkningen nøkternt vurdert øker med inntil 4.000, tilsvarer det en økning på 60-70 prosent mot dagens nivå. Dersom vi legger til grunn at leiligheter på Nøsted/Glassverket i stor grad befolkes av seniorer bosatt på Åskollen, får vi trolig et høyt antall eneboliger solgt til barnefamilier.

– For hvem flytter inn i eneboligene på Åskollen når seniorene inntar leiligheter i fjordkanten? Bydelen er fin å vokse opp i, men vi må få på plass den vedtatte ungdomsskolen – og flerbrukshallen som kommer med den, sier de to foreldrene retorisk.

Nettopp flerbrukshallen er sterkt underkommunisert, i en situasjon der kapasiteten i Glassverkhallen er fullstendig sprengt – og 11-åringer må reise ut av bydelen for å trene klokken 16 på ettermiddagen.

– Denne saken handler derfor ikke bare om ungdomsskole, men også om en generelt oversett og sårt tiltrengt nærmiljøutvikling. Møteplasser for folk i bydelen på fritiden, for foreninger og lag, både på den nye skolen og i den nye flerbrukshallen, sier Frydenlund og Jacobsson.

– Det er kort sagt ikke rom for en eneste utsettelse. Spaden må i bakken til høsten. Bydelen har ikke et sekund til å miste i denne saken, som har versert helt siden høsten 2017.

Paradokser på rekke og rad

Paradoksene i tolkningene av kommunens kunnskapsgrunnlag er mange, konstaterer ildsjelene. Grunnlaget baserer seg igjen på nevnte skolebehovsanalyse fra 2016.

– Kunnskapsgrunnlaget viser til planene om 1.500 nye boliger i bydelen. Men det stopper ikke med det. I utredningen med tittel «Valg av tomt til ny ungdomsskole på Åskollen», fra Byplan og Drammen eiendom (7. mai 2019) kan vi også lese følgende:

«Det antas at det i skolebehovsanalysen ikke ble tatt hensyn til områdeutvikling på Knive/Lolland, der det er et potensial på cirka 650-1.000 boliger. Samtidig er det vedtatt at det ikke skal bygges på Marienlyst (ca. 350 boliger forutsatt den gang analysen ble gjort). I sum antas det at arealreserven og utbyggingspotensialet er høyere innenfor inntaksområdet Marienlyst enn det som er lagt til grunn i analysen».

– Kommunens administrasjon har med andre ord ikke tatt seg bryet med å forankre hvilken betydning bygging av disse boligene vil ha for skolebehovsanalysen fra 2016. Men den er fortsatt gjeldende som fakta, snart seks år etter datainnsamling.

Kommunen har tatt for seg perioden fram til 2036, som er tidshorisonten for kommuneplanens arealdel og skolebehovsberegningene:

«Prognosene antyder behov for en vesentlig kapasitetsøkning. Forventet elevtall i 2036 er på om lag 800 i dagens inntaksområde. Bystyret har vedtatt at det skal bygges ny ungdomsskole på Åskollen (sak 166/18). I vedtaket er det forutsatt at skolen bør stå klar til bruk skoleåret 2021-22, senest 2022-23. Det er lagt opp til etappevis utbygging av ny ungdomsskole, et første utbyggingstrinn med 4 paralleller (dimensjonerende elevtall 360) og flerbrukshall og en senere utvidelse til 6 paralleller (dimensjonerende elevtall 540)».

For samlet elevtall i Drammensskolen (dagens Drammen kommune) forventes en økning fra 7.900 i 2017 til 9.900 i 2036.

Pila peker oppover om noen få år

For framskriving av befolkningstall for ulike geografiske områder i Drammen kommune kombineres to ulike matematiske modellberegninger i framskrivningsverktøyet KOMPAS: En basert på «trendflytting» og en basert på «boligtilbud».

Begge modellene benytter lokale historiske data om lokale utviklingsmønstre og framskriving av disse, men på litt ulik måte: «Trendflytting» tar utgangspunkt i lokale historiske flyttemønstre og framskriver disse.

«Boligtilbud» tar utgangspunkt i forventet lokal boligbygging, lokale historiske mønstre i hvordan boligbygging med boligtyper har påvirket tilflyttingen lokalt og framskriver disse. På overordnet nivå, for hele kommunen, utarbeider Statistisk sentralbyrå (SSB) annethvert år befolkningsprognoser for hele landet og alle kommunene.

De to foreldrene mener det er SSBs framskrivning i 2016 som danner grunnlaget for «fakta» i nå-bildet.

– Uansett hvordan man tolker tallmaterialet, gjengitt i kunnskapsgrunnlaget, peker det på vekst i antall 6-12-åringer på Åskollen barneskole og dermed også antall ungdomsskoleelever. Veksten i boligbygging er særlig estimert fra 2027-2028, men da er det uansett ingen grunn til å vente med bygging av ungdomsskole.

– I lys av dette framstår det kort og godt meningsløst å påstå at det ikke er behov for ungdomsskole på Åskollen nå, med tanke på tiden det tar å bygge den, sier Frydenlund og Jacobsson og minner om at 2027 kommer veldig fort.