GEIR A. ARNEBERG tekst og foto

Selv er ikke Eva Hildegard Thorsby Pedersen det minste i tvil; Hadde hun vært 16 år i dag, slik hun var da hun valset inn i banken og spurte om jobb første gang, ville hun gjort det samme igjen.

– Trivselen, minnene og den jobben jeg har hatt i banken har for meg vært selve livet. Jeg kunne ikke tenkt meg noe annet, sier hun om jobben i Sparebanken Øst – banken som etablert allerede i 1843.

Hun forsøker holde igjen følelsene, men det er ikke lett. Noen merkedager i livet er sterkere enn andre. Onsdag 31. august 2022 er en sånn dag. Da forlater hun bankbygget for siste gang etter 50 år på samme post.

Fikk ja med en gang

Eva Pedersen husker godt sitt første møte med banken. Det var en onsdag, hun var 16,5 år, og klar for å reise med Skiold-jentene til Norway Cup i fotball samme helg. Men denne onsdagen stakk hun altså innom banken for å spørre om jobb. Hun fikk ja, og ble spurt om å starte dagen etter. Rettere sagt 8. august 1972.

De første tre årene jobbet hun i bokholderiet, inntil banken utlyste kassererjobb da hun var 19.

– Da jeg fikk denne jobben i kassa hos Sparebank Øst, ble jeg også den første jenta bak skranken i ærverdige Sparebanken Øst. Den gangen hadde banken to infoskranker på Bragernes. Og det er altså denne jeg nå forlater etter 50 år, forklarer hun.

Det hun tenker mest på etter alle disse årene, er alle kundene og alle relasjonene hun har fått til mennesker som i dag ikke er lenger.

– Når man sitter så lenge i skranken får man et veldig tett forhold til veldig mange mennesker. Og de første årene handlet det jo også bare om penger. Det var ingen data, mens regnemaskinen og gule lapper gjorde jobben.

Hun omtaler sin egen jobb som verdens beste arbeidsplass, og en bank som tross utviklingen i samfunnet har valgt å gå sine egne veier.

–Det er den dag i dag en bank der man fortsatt kan bruke penger. Og i en tid da andre banker stengte sine kontorer for publikum, gikk Sparebanken Øst den andre veien og åpnet opp.

Motvillig liung

På det private plan er Eva Pedersen gift med Jan Stabelund Pedersen, har en datter på 40 – og ett barnebarn. Etter oppveksten på Øren, flyttet hun senere til Austad, før hun og mannen igjen bygde hus på Åssiden.

–Og selv om jeg er Drammensjente på min hals, er det litt rart å si at jeg i dag bor i Lier. Jeg liker egentlig ikke at jeg er blitt liung, men må innrømme at vi stortrives i vårt nye hjem på Engersand, sier hun.

Grunnen er at ekteparet byttet bolig med datteren, slik at hun i dag bor i huset på Åssiden.

Men når hun forlater banken for siste gang 31. august, er det ikke hjemmet i Engersand som står for tur. Men derimot hennes andre hjem, i Spania.

Evas mann går nemlig også av med pensjon etter et langt arbeidsliv som revisor hos Ernst & Young.

– Derfor bærer det nå av sted til leiligheten vår i Spania, hvor vi virkelig stortrives. Men savnet etter jobben vil jeg nok alltid bære med meg, sier Eva Pedersen.