GEIR A. ARNEBERG tekst
Ifølge leder for laget, Lisbeth Wulfsberg som fylte 70 år på lørdag, er eneste kriteriet for å delta i volleyballteamet at man er over 60 år – og ikke er redd for ballen.
I dag er det mellom 12 og 14 damer som er med i den spreke volleyballgruppa. Men de trenger flere.
– Det er alltid noen som må stå over. Fordi de har vond-ter, er ute og reiser eller av andre årsaker. Derfor ønsker vi oss flere spillere. Og som man skjønner, er ikke kravet all verden, sier Wulfsberg, som har vært klubbens leder de siste tre årene.
Lavterskel-tilbud
Gjengen som trimmer med volleyball på Galterud skole hver tirsdag, kommer fra alle områder av Drammen. Elisabeth Lindstrøm (67) er lagets spillende trener, og forteller om en ivrig gjeng, der de sportslige prestasjonene kommer i annen rekke.
– Vi gjør så godt vi kan. Mer forventes ikke. Det blir mye latter, samtidig som vi prøver å stadig bli litt bedre. Og selv om vi alle vet hvordan det skal spilles, spiller ikke alltid kroppene på lag, sier Lindstrøm.
Selv spilte hun aktivt volleyball på et mix-lag i Oslo på 70- og 80-tallet, før hun var tilbake i manesjen igjen for tre år siden i Drammen.
– Ved siden av treningene ser vi alle frem til årets høydepunkt. En gang i året samles nemlig tilsvarende klubber på Østlandet til en turnering. Og i 2022 skal vi til Kongsvinger. Der blir det spill, middag og hotellovernatting. Vi har deltatt flere år på dette, men aldri nådd helt opp resultatmessig. Men det er ikke så viktig, bare vi har det gøy sammen. Og det har vi, sier Lindstrøm.
NRK-film inspirerte
Volleyballklubben i Drammen kom i stand i 2014. NRK viste en film om et identisk initiativ i Hamar. Etter denne filmen tok Strømsgodset menighet affære, og startet det samme for drammensere i Drammen. Siden har klubben eksistert.
– Men for å få halltid måtte vi melde oss inn i en klubb. Derfor er vi medlemmer i Drafn. Og så trener vi i skoletiden, eller klokken 1600, slik at vi ikke konkurrerer om hallkapasiteten med andre idretter, forteller Wulfsberg, men understreker at de er like spente hvert år om de får halltid eller ei.
– Enn så lenge har det gått bra, og vi krysser fingrene for at dette skal fortsette, sier hun.
