MARIANNE BERGWALL tekst

For når en kjøper en rasekattunge uten papirer, kan en være med på å støtte oppunder trenden som brer seg i Europa: handel med dyr - fordi både katter og hunder har blitt mangelvare, og dermed lukrativt. Og bak fasaden kan det vise seg helt forferdelige forhold for dyrene.

Ingen til salgs

Nordmenn er dyre-elskere, og koronaen med mere hjemmetid og familiekos har ført til en eksplosiv etterspørsel etter kattunger. I Drammen er det nå omtrent umulig å få tak i en kattunge på Finn. Et søk på katter i Drammen viser en lang rekke folk som ønsker å kjøpe, og nesten ingen til salgs. Men man kan få kjøpt rasekatter i Drammen, uten papirer og med en prislapp på 15.000 kroner.

Styremedlem Maria Myrland i Norske Rasekattklubbers Riksforbund sier at kombinasjonen høy pris og ingen papirer bør få varselklokkene til å kime.

– Etterspørselen etter kattunger har gjort at selv blandingskatter selges til skyhøye priser, og rasekatter uten papirer kan ofte selges dyrere enn det registrerte oppdrettere tar for en rasekatt. I dag kan høy pris uten papirer være et kjennetegn på at noe ikke er som det skal.

Lukrativ business

Maria Myrland er også medlem av avlsrådet i NRR, og de er svært bekymret over det de ser på nettet.

– Hos de aller fleste oppdrettere er det ventelister, på grunn av en ekstrem etterspørsel. Det har gitt fritt spillerom til useriøse aktører, som kanskje ikke har noen tanke for dyrevelferd, men som bare ser det som en lukrativ business med høye priser uten papirer. Man vet ikke om det er en rasekatt i det hele tatt.

– Hva bør folk gjøre da, for å være sikker på å få en katt som har hatt det bra?

– Det aller viktigste er å komme hjem til de som har kattungene, få se hvordan de har det, hvordan kattemamma har det. Folk må aldri finne på å kjøpe en katt hvor selgeren vil møte kjøperen på en bensinstasjon eller en parkeringsplass, sier Myrland.

BEKYMRET: Daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, sier at de er svært bekymret over den trenden de ser på Finn, med skyhøye priser på kattunger, og spesielt de som ikke har papirer.
BEKYMRET: Daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, sier at de er svært bekymret over den trenden de ser på Finn, med skyhøye priser på kattunger, og spesielt de som ikke har papirer.

Dyrebeskyttelsen advarer

– Dyrebeskyttelsen Norge er veldig bekymret for det vi ser på Finn, sier daglig leder Åshild Roaldset.

– Handel med hunder og katter har blitt en av de største kriminelle aktivitetene i Europa, og har skapt et omfattende smuglermarked. Når slike nettverk blir avslørt, har det blitt avdekket at dyrene lever under helt forferdelige forhold.

Roaldset foreller at det er flere årsaker til at dette markedet har oppstått.

– Det har blitt vanlig å kastrere hunkatter. Det har resultert i at det er vanskeligere å få tak i kattunger deler av året. Jeg anbefaler ingen å kjøpe overprisede katter, for det kan bety at kattene har vært utsatt for dårlig velferd. Det er viktigere å gi et hjem til katter som trenger det, og det finnes tusenvis av friske, kosete katter hos våre lokalavdelinger som trenger et nytt hjem, sier Roaldset.

Lukrativ smuglervare

Styreleder for Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Drammen og omland, Aud Vogt Johansen, kan skrive under på alt som Roaldset har sagt.

– Det er veldig mange som vil ha en katt, samtidig som markedet er støvsugd for kattunger på denne tiden av året.  Vi så for eksempel en 17 år gammel jente som la ut helt alminnelige huskattunger på Finn, for fem tusen kroner stykket, og fikk solgt alle sammen, sier Vogt.

I verste fall blir de ulovlig smuglet inn i landet med ukjent opprinnelse.

– De taper munnen og labbene på dyrene så de ikke skal gi lyd fra seg, og gjemmer dem i bagasjen eller under seter, sier Vogt.

For de som bare ønsker seg en katt, kan Dyrebeskyttelsen få drømmen til å gå i oppfyllelse. For der er som regel aldri mangel på katter som trenger nytt hjem, sier leder Vogt.

Ingen grunn til papirløshet        

Atle Inge Aarkvisla har vært oppdretter av katterasen Hellig Birma siden 2005. Han har aldri solgt en katt uten stamtavle.

I forrige uke dukket det opp på Finn i Drammen fire små nøster fra en oppdretter i Spikkestad. De vakre sjarmtrollene kostet kr. 13.000 kroner hver, og ble solgt på et øyeblikk. Alle med stamtavle, selvsagt, forteller oppdretteren.

– Det er ingen grunn til at en rasekatt skal selges uten stamtavle – da er det noe som er galt, sier Aarkvisla.

Ulike stamtavler

– Det er to ulike stamtavler, 1 og 2, det som også kalles åpen eller lukket. En lukket stamtavle betyr at katten ikke kan brukes i avl. En del kattunger selges med stamtavle 2 fordi en ikke ønsker at det skal avles på så mange av dem. Men det er et helt fullgodt bevis på at det er en ekte rasekatt.

– Men hva er det da som kan gjøre at rasekatter selges uten papirer?

– Det kan være at for eksempel far eller mor ikke er godkjent for avl. Alle rasekatter skal registreres i Norske Rasekattklubbers Riksforbund. Hvis noen kjøper en rasekatt med stamtavle 1 og vil få kattunger, så er det ikke bare å sette i gang og avle – katteeieren må ha et registrert oppdrett. De må få et oppdrettsnavn, og det skal godkjennes av NRR, sier Aarkvisla.

Tryggere med papir

Aarkvisla forteller at folk som avler kattunger kun for pengene sin del, ikke nødvendigvis er glad i katter. Og det må en oppdretter være.

– Vi koser med kattungene fra første dag, og de får kos og stell hele tiden. Det er sånn de får utviklet de kjennetegnene som ligger til rasen. Blant de som egentlig ikke bryr seg om kattene, er det noen som kun sørger for mat og vann og skifte av sand, og ellers lar dem være alene hele tiden. Da vil ikke kattungene kunne utvikle seg sosialt, og bli tillitsfulle og kosete, sånn som de skal være.

Det at kattungene blir registrert og får papirer gjennom NRR, vil som regel være en sikkerhet for at kattungene kommer til verden under gode forhold.

– Hvis noen er det aller minste i tvil, så ta en telefon til NRR og hør om alt er som det skal. Noen kan også ha mistet godkjenningen for avl – det kan ligge mange grunner bak at katter selges uten papirer. Og ingen av dem er gode, sier Aarkvisla.