Og blant de sangene som hun tar med seg, er «Ballongvisa», med den tankevekkende teksten av Trond Brænne. Den har vært med henne siden 1985 – og nå fått nytt liv takket være «Hver gang vi møtes»-deltakelsen hennes tidligere i år.

Da dukket datteren Daniela Reyes overraskende opp på Maj Britts kveld i TV 2-serien og fremførte «Ballongvisa» for første gang for hennes del – noe som rørte flere enn mamma til tårer. I mars gjorde mor og datter den sammen for første gang på støttekonserten til inntekt for Ukraina, og nå blir «Ballongvisa» med på den 17 konserter lange turneen.

– Den har fått mye oppmerksomhet etter «Hver gang vi møtes» og fått en ny giv. Jeg har sunget den alene i alle år. Nå gleder jeg meg til å gjøre den sammen med Daniela i den nye forestillingen, sier Maj Britt Andersen.

Soul på norsk

Repertoaret i «Mitt hjerte er ditt»-forestillingen kaller hun «en fin eventyrblanding». Meningen er at det skal gi et bilde av mye av det Maj Britt Andersen har gjort både før og nå. Og da blir et knippe av hennes kritikerroste tolkninger og hyllester fra «Hver gang vi møtes» med.

– Jeg fikk mange fine hyllester, som «Rare folk» av Arif, «Tenkj om vi var venner» av Jarle og «Mitt hjerte er ditt» av Anna of the North. Det var nydelig å høre Jarle Bernhoft sin versjon på engelsk, men jeg synger den nok slik jeg alltid har gjort, på totning.

Hun tar også med tolkningene hun gjorde av andres sanger, som Myras «Dovre faller og Tix sin «Engel ikke dra» , og rockelåten fra Øystein Greni som egentlig heter «To the Mountains», som ble til «Opp på fjellet».

– Det er morsomt å gjøre litt rocketing når du til vanlig ikke gjør det, smiler Maj Britt, som likte å prøve seg på Arifs hiphop og gjorde hans mammahyllest «Malaika» til sin.

– Jeg har med en soulballade også, min hyllest til Jarle Bernhoft som ble til «Ikke la meg gå» – eller «Høll meg fast». Jeg har alltid vært glad i å synge soul. Men i Chipahua gikk det bare på engelsk, så det er gøy å kunne synge en soulballade på norsk!

Av gårde i buss

Premieren for «Mitt hjerte er ditt» står 7. oktober på Hamar, drar innom blant annet Skreia, som hun kaller for hjemstedet sitt fremdeles, og avrundes på Chat Noir i Oslo 20. november.

– Jeg har aldri stått på scenen på Chat Noir, bare vært i salen. Da fikk jeg gjort det også før jeg blir pensjonist, smiler artistveteranen, men bedyrer at hun har ikke tenkt å slutte å synge enda. Så lenge stemma mi er frisk og fin vil jeg fortsette å synge, det betyr utrolig mye for meg. På den omfattende høstturneen legger hun i vei i tallrikt selskap, forteller hun:

– Vi er ni stykker – og bikkja til produsenten er også med på veien når vi drar! Jeg har med meg et stort band. Både familien min, som er Daniela på akkordion, gitar og sang, og Geir Holmsen, bassist og kapellmester. Med i bandet er også Ingvild Habbestad på nøkkelharpe og fiolin; hun har tatt seg permisjon fra KORK for å bli med oss. Rune Arnesen spiller trommer, og Kai von der Lippe piano og synther. Lydmann er Per Ola Holden, han er like viktig som musikerne og den jeg ringer til aller først for å høre om han kan bli med.

– Vi leier en buss, og det er veldig koselig å sitte i bussen og prate til og fra jobb. Da blir du godt kjent med folk.