GEIR A. ARNEBERG tekst og foto
Drammens ex-ordfører og tidligere stortingsmann gjennom en årrekke har skrevet bok, en slags selvbiografi. I «Min historie slik jeg har blitt fortalt og opplevd» går 80-åringen grundig og kategorisk til verks om sin lange og rike politiske karriere i Arbeiderpartiets tjeneste, og tiden etter.
En historie som imidlertid ikke er omtalt i boken er den om Drammenshallen, og om enkelte taktiske manøver fra 1976 som sørget for at Drammen i 1978 kunne åpne Drammenshallen. Og som i 2012 ble et problem for kommunen da de igjen hadde storstilte planer.
Stiftelsen reddet hallen
Erik Dalheim var ordfører i Drammen fra 1975 til 1979. Så var han stortingspolitiker fra 1981 til 2001 – tolv år innen energi og åtte år innen finans. Og det var nettopp finansmannen Dalheim som kløktig nok sørget for at Drammen på 80-tallet kunne huse all verdens toppartister, og at hallen var den eneste i Norge hvor man kunne løpe 110 meter hekk – innendørs.
Men at hallen i hele tatt ble reist, var langt fra noen selvfølge. Kommunen i 1975 var under strenge lånerestriksjoner og hadde heller smått med egne likvider. Men i kommunehuset i Drammen var det likevel to saker som overskygget det meste i forhold til overordnete planer om videre boligbygging i Drammen. Det handlet om restaurering av rådhuset og bygging av storhall.
– Men vi fikk en god ide, som historien videre er tuftet på. Hvis vi opprettet en stiftelse, kunne de bygge hallen. Så kunne kommunen leie hallen etter at den var bygd til de kostnader stiftelsen hadde knyttet til byggingen av hallen. Ved å opprette stiftelsen, omgikk man nemlig lånereglene i kommunalbanken, og det godkjente bystyret forteller Dalheim.
– Og det gjorde vi. Stiftelsen besto av meg selv som ordfører, entreprenør Ole K. Karlsen og Kjell Nordahl på vegne av Forsikringsselskapet Norge.
Ole K. Karlsen kom med tilbud om å bygge hallen mens Kreditkassen tilbød finansieringen.
– Hallen ble dermed vedtatt bygget 8. april 1976 – og ble innviet 7. april 1978, til en prislapp på 21 millioner kroner – faktisk billigere enn budsjettert.
Hvem eide tomta?
Drammenshallen har sin egen stolte historie. Som Norges ubestridte konsertarena gjennom 70- og 80-tallet. Men med tiden meldte det seg andre behov og drømmer. Og da Norge planla OL i 2022 ønsket daværende ordfører Tore Opdal Hansen (Erik Dalheims nabo på Konnerud, red.anm.) med formannskapet i ryggen å sette Drammen på kartet igjen. I et samspill med Ticon skulle Drammenshallen igjen få skinne som en ny stor gigantarena, mens friidrettsbanen skulle vike til inntekt for tomteutbygging i regi av Ticon. Friidretten skulle til Berskaug.
– Problemet dukket opp da de gikk gjennom avtalen om drift av hallen. Da fant kommunen ut at de ikke eide tomta, selv om hallen for lengst var nedbetalt og overdratt til kommunen. Tomta eide jo stiftelsen. Og på vegne av stiftelsen var det bare undertegnede som fortsatt var i live, forteller Erik Dalheim.
– Via advokater og samtykke fra meg, ble dette selvsagt tilbakeført til kommunen. Men det er jo samtidig litt morsomt å tenke på at jeg satt på en festekontrakt på at jeg eide tomta. Og hvis ikke disse OL-planene hadde havnet på bordet i 2012, hadde jeg eid tomta fortsatt, flirer Erik Dalheim.
