MARIANNE BERGVALL tekst og foto
Jan Trygve Jensen, andre generasjons leder av familiebedriften som har produsert Jensen madrasser i Svelvik i over 70 år, mener det nettopp er det at fabrikken holder til i Norge som er en del av suksessoppskriften.
Norsk er mangelvare
Drammensavisa har vært nysgjerrig på å finne ut hva som gjør at enkelte fabrikker har avstått fra å flytte produksjonen til lavkostland. For de som produserer ferdigvare i Norge har blitt en mangelvare. De som er igjen er som humlen som egentlig ikke kan fly, fordi den er for tung for vingene sine – sier fysikerne – men det vet ikke humlen, så den flyr likevel.
For ikke mange tiårene siden var det fabrikker som produserte ferdigvarer over hele landet, i bygd og by. Det var sko, gummistøvler, regntøy, penklær og yttertøy og sportsklær, kjøkkenting – og madrasser, for å nevne noen. Men de fleste av ferdigvarefabrikkene er nå helt borte.
Før het det at «vi må ha produksjonsarbeidsplasser for å få reell verdiskapning i landet – vi kan ikke bare klippe hårene til hverandre». Utflyttingen til lavkostland tok fart i USA på åttitallet, og det inspirerte tvers over dammen. Nå var mantraet snudd til at det ikke var mulig å produsere i Norge, med våre høye lønnskostnader. Mange flyttet og lyktes med det, men mange er også rett og slett forsvunnet.
Hva må til?
Vi har bedt lederen for suksessbedriften som lager Jensen madrasser i Svelvik fortelle sin teori om å lykkes med vareproduksjon i Norge. Jan Trygve Jensen sitter også i styret for NHOs bransjeforening for design- og ferdigvareindustrien.
– Det dreier seg ikke bare om å redusere produksjonskostnader, og så får man en bedre bedrift eller et bedre produkt, sier Jensen. - For meg er nøkkelen til suksess at en må hele tiden lage et bedre produkt, fornye seg, være kreativ – innovativ. Og det er mye lettere å få til her i Norge – med kompetente norske arbeidstakere, sier han.
Litt bakgrunn
Jan Trygve Jensen tok over etter sin far Arne K. Jensen, som ledet bedriften i førti år, fra 1949 til -89. Bedriftens historie er som å følge utviklingen i det norske samfunnet, fra trange kår for 75 år siden, til en betydelig velstand i dagen samfunn.
– Det begynte i Svelvik, med to familier som drev hver sin lille bedrift – den ene laget bomullsvatt, og den andre – min fars fetter - laget hestehår. Begge hadde et ønske om å videreforedle råvarene sine til ferdige produkter til folk, så de slo seg sammen og etablerte det som ble Jensen og Birkeland. Min far kom inn som daglig leder fra 1949, forteller Jensen.
– Det første de begynte med var babymadrasser, og så litt stoler og sofaer. Den første fjærmadrassen kom i 1952, og siden har madrasser vært vårt kjerneområde.
– Boligene og rommene var små, og dermed ble det et marked for sovesofaen, som kom inn for fullt på femtitallet.
På sekstitallet trakk flere av de opprinnelige grunderne seg ut, og tre blad Jensen fortsatte eierskapet.
Med tid og stunder kom et nytt generasjonsskifte (det ble mange barn og barnebarn), så på et tidspunkt ble en ekstern aktør invitert inn på eiersiden – Hilding Anders.
– Det er en gruppe som har spesialisert seg innen madrasser, og eier ca. femten madrass-fabrikker over hele Europa, sier Jensen.
Det var med åttitallets store madrass-hit – vannsengen – at det begynte å ta av.
– Madrasser før i tiden var solid laget og varte i mange år, men de var ikke alltid like gode å ligge i. Vannsengen var behagelig å sove i, og brakte inn noe helt nytt – hvor viktig den gode søvnen er. Det var mange ulemper med vannsengen, så den gikk ut – men fokuset på liggekomfort ble værende, sier Jensen.
Internasjonalt gjennombrudd
Fabrikken i Svelvik ble bygget i 1994, og vel ti år etter ble de første kontinental-sengene laget. Deretter har det gått slag i slag. Farger i bunnen, bevegelige bunner, topp anatomi-kunnskap inn på konsept-siden, som har frembragt den ene pocket-løsningen bedre enn det andre. Designprisene begynte å komme. Jensen-madrassene var nå å finne i store møbelforretninger over hele Europa.
– Vi har lest at oljesjeiker bestiller Jensen-madrasser til et par hundre tusen kroner – per stykk. Er det sant?
Jensen smiler litt lurt, men kan bekrefte at det faktisk hender.
– Men hvordan kan de bli så dyre? Gulltråder i stoffet?
– Det går an å bygge alt mulig inn i en seng i dag, og oljesjeikene får en seng som er helt skreddersydd. De har gjerne tekstilvalg som koster en del, og en rekke andre ønsker bygget inn. Med «Hallo madrass»-appen kan de fortelle mobilen hva de vil at sengen skal gjøre, fast eller myk, opp eller ned.
– Og musikkanlegg i, kanskje?
– Ja, det også, om de vil ha det, sier Jensen.
Selv med innslag av sånn kundegruppe er det ingenting som minner om snobbete med Jensen – snarere tvert imot.
– Fra vi startet opp har det blitt en endring i den norske velstanden – i dag har folk «alt» - selv når de er unge, og kan velge å bruke penger på en god seng. Men vi har ikke en prangende rikdom i Norge, og det er jeg veldig glad for. Her har vi en nasjonal diskusjon om hvordan vi vil ha det, og jeg tror at folk ser verdien i at vi ikke har så store forskjeller, sier fabrikklederen, som også er veldig opptatt av et godt arbeidsmiljø for de ansatte.
Gleder seg hver dag
På en runde i fabrikken treffer vi Azra Sabanovic, opprinnelig fra Bosnia, som har vært ansatt i 23 år.
– Og jeg håper å bli her i 23 år til – minst, sier Azra med et stort smil.
Hun er syerske, og gleder seg over alle de nye fargene de nå kan jobbe med. Som mange andre ansatte, roterer hun og har en rekke andre arbeidsoppgaver.
– Så det blir aldri kjedelig. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier hun.
Azra kan ikke skryte nok av sjefen sin, som ser litt pinlig berørt ut over all rosen. For et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv – det er det sjefen som har ansvaret for, er Azras budskap.
– Jeg har en enorm yrkesstolthet over det vi lager her. Her er alle avhengige av hverandre, og det at vi sammen kan skape sånne vakre og gode ting, gir meg en enorm glede, sier hun.
Lettere i Norge
Azra er et eksempel på Jan Trygve Jensens poeng – at det kan være større fordeler med å produsere her hjemme, fremfor å etablere seg i utlandet.
– Vi har en arbeidskraft i Norge, om de opprinnelig er norske eller utenlandske, som er veldig kompetente, fleksible, de jobber godt i team, de er selvstendige og kan fylle mange ulike roller. Høye lønnskostnader er ikke problemet – det kan kompenseres på så mange andre måter.
– Vi må lære oss å bli en ferdigvarenasjon, sier Jensen. – Vi har hatt en råvarebasert tenkning i Norge i alt for lang tid. Nå er det på tide å investere i konkurranseutsatte industriområder.
– Så ditt råd til de som vil starte produksjon i Norge, eller kanskje komme hjem igjen, er?
– For å lykkes, må en ha et totalt fokus på det en driver med, og et mål om å være blant de beste. Får en ikke til det, da får en ikke til eksport, og da forblir man relativt liten. Vi har hatt et klart mål i snart 75 år, om å ha basen i Svelvik, og være sterke her. Og når vi er det her, da kan vi bli best, sier Jensen, med kledelig ubeskjedenhet.
Og humlen – den har fire vinger, som den roterer i åttetallsmønster. Og med den teknikken er den veldig flyvedyktig. Som de ikke visste noe om – de kloke hodene som sa den ikke kunne fly.