GEIR A. ARNEBERG tekst

Sommerland er en varm retro-serie med levende karakterer, kvikke dialoger, kjærlighet og floker. Den foregår i Tjøme-området, som hun kjenner godt fra alle somrene på hytta i oppveksten, men det trekkes tråder både mot Drammen og Hokksund. Og hun kan røpe at en av heltene har et nært forhold til Drammenselva.

Lokal forankring

Dorthe Erichsen er oppvokst i Hokksund, men etter å ha bodd i Danvik-området siden 1987 er hun nesten som drammenser å regne. Hun har en voksen sønn, som for lengst er flyttet ut. Etter studier i språk og historie jobbet hun noen år i forlag, men  har arbeidet fulltid som bokoversetter og forfatter på frilansbasis i snart 30 år. Debuten som forfatter var med serien Losbarna i 2011 – også fra Tjøme. Den ble på 20 bøker, og er oversatt til svensk. Deretter fulgte Seterliv, fra Nes i Hallingdal, på 28 bøker, og nå er hun aktuell med Feelgood-serien Sommerland. Foreløpig er det kommet ut fire bøker i serien, men det planlegges mange flere.

– Serieromaner likner mye på TV-serier i formen, ved at bøkene avsluttes med en spennende cliffhanger, som følges opp i neste bok, forteller forfatteren. – I Sommerland kan leserne leve seg inn i livet til tre unge kvinner som har ulik tilknytning til Tjøme, og følge dem gjennom livets viderverdigheter og kjærlighetsfloker i et samfunn som befinner seg i en voldsom utvikling når det gjelder kvinnesak, økonomi, moral og ikke minst populærmusikk. At serien er lagt til Tjøme, skyldes at forfatteren har et kjært forhold til området.

– Vi hadde en familiehytte som farfar bygde i 1928. Vi var mange etterkommere, og tiden i sommerparadiset var strengt tilmålt, og det er nok derfor  stedet hviler i et ekstra magisk skjær for meg.

Følte for 1960-tallet

Dorthe Erichsen har lenge hatt lyst til skrive en serie fra 1960-tallet.

– Siden jeg er født i 1961, som yngst av fire søsken, har jeg tiåret i blodet og har alltid syntes at det var en spennende tid med nydelige klær, tøffe frisyrer, stilige biler og kul musikk. Og ikke minst er det en interessant periode på grunn av alle omveltningene som skjedde i samfunnet Det er dette jeg forsøker å formidle sett gjennom øynene til helt vanlige ungdommer, sier hun og maner leserne til å gjøre seg klare for brylkrem, nylonskjerf, pepitaruter og musikk fra jukeboxen.

Hennes tredje bokserie

Erichsen har tidligere skrevet Seterliv fra 1905 og Losbarna, som foregår i tiden rundt første verdenskrig. Å få skrive en serie fra såkalt nyere tid, gjør researchen annerledes.

– Den største forskjellen er nok den enkle tilgangen på stoff og ikke minst fargebilder. Og så er det jo slik at mange av dem som var unge den gangen, fortsatt er i full vigør og kan fortelle om hvordan livet var. Men ellers jobber jeg stort sett på samme måte når jeg skal skape en historie: Først går jeg inn i hodet på karakterene for å finne ut hva slags mennesker de er. Deretter ser jeg på hvilke muligheter og begrensninger samfunnet satte for deres drømmer og planer. Klær, kjøretøy, boliger og annen ytre staffasje kommer til underveis i prosessen, sammen med tidsriktige hendelser og nyheter, forteller hun. – Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hva som er en god helt eller heltinne. Det aller viktigste er at vi forfattere klarer å skape troverdige personer, med både gode og dårlige egenskaper. En serie handler jo om mye mer enn selve plottet, den handler også om mennesker og hvordan ytre omstendigheter griper inn i livet og utfordrer dem, og ikke minst hvordan de vokser på det de opplever.

– Mange spør når jeg begynte å skrive, men det er noe jeg alltid har gjort i en eller annen form. Tror de fleste klassekameratene fra Hokksund kan bekrefte at jeg tidlig begynte å plage dem med stilene mine . Å være serieforfatter er en livsstil, og det må falle deg naturlig å dikte og skrive, ellers vil jobben bli så slitsom at du ikke holder ut. En serieforfatter skriver seks til åtte bøker i året, med redaksjonell oppfølging og korrekturer, så det sier seg selv at det ikke er noe latmannsliv.