I Regjeringens klimamelding og transportplan (NTP) er det en klar målsetning om elektrifisering av transportsektoren for å nå 50 prosent reduksjon av utslippene av klimagasser i 2030. Det er en overordnet nasjonal politisk målsetning at alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler. I 2025 kommer altså alle personbiler som selges til å være elbiler.
Sterke virkemidler må fortsatt til for å lykkes
Både Norge og verden pålegges store kutt i klimagassutslippene. Elektrifisering av transportsektoren blir et viktigste satsningsområde. Andelen elbiler nye biler som ble solgt på landsbasis var på hele 54 prosent i 2020. I Buskerud var tallet 47 prosent.
– Vi har kommet langt, men har mye igjen før vi når målet. De andelene vi har oppnådd er verdensledende, men det har ikke kommet av seg selv. Likevel er bare andelen elbiler av bilparken 10 prosent i Buskerud, sier Litsheim.
Gjennom kraftige økonomiske virkemidler over to tiår kan elbilpolitikken i Norge karakteriseres som et eventyr. For at eventyret ikke skal ende med «snipp snapp snute» må vi fortsette med sterke virkemidler som momsfritak, fritak for engangsavgiften mm. Flere politiske partier har i det siste varslet at de vil endre noen av elbilfordelene.
– En urovekkende utvikling, gitt at de samme partiene skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Det er viktig at man nå ikke gjør endringer som ødelegger den positive utviklingen, sier Litsheim.
Ladeinfrastruktur tilpasset en stor elbilpark
Når elbilandelen øker i tråd med de politiske målsetningene, må det på plass en ladeinfrastruktur tilpasset behovet. Her er det viktig at myndighetene gjennom bidrar med støtte (ENOVA) og regulering slik at det bygges ut en ladeinfrastruktur langs veinettet.
– Dessverre er det mye som gjenstår her. Langs korriodoren Oslo – Geilo i Buskerud må det for eksempel bygges ut ladeplasser langs korridoren. Et forsiktig anslag av behovet for ladeinfrastruktur langs veiene i Buskerud er estimert til om lag 3.000 hurtigladere i 2025. I dag har vi i overkant av 900. Vi må altså bygge ut tre ganger så mange plasser innen fire år. Skal vi lykkes må myndighetene stille krav og rammer som gjør at de kommersielle aktørene bygger ut i et stort tempo. Lykkes en ikke med dette, når en ikke målene som er satt, sier Litsheim.
Sirkulær økonomi og bruktbilmarkedet for elbil
NRKs program «sløsesjokket» sjokkerte de fleste. Velfungerende biler blir skrotet, da det ikke lønner seg å reparere dem. Eksempelet på TV var elbiler, men dette er et problem for hele bilbransjen, også biler med forbrenningsmotor.
– Det er noe grunnleggende galt når det koster flere titalls tusen kroner å skifte lykt på en bil. Praksisen harmonerer lite med de ambisjoner samfunnet har til bærekraft og sirkulær økonomi. Som forbrukerorganisasjon for elbilister og som miljøorganisasjon skal elbilforeningen være pådrivere for at elbiler kan repareres med brukte deler og vare lengst mulig, så lenge det oppleves trygt for forbrukeren. En felles bransjestandard kan være en løsning og en utvidet garantiordning kan også bidra. Dette må vi klare å løse. For grunnleggende sett er elbiler en del av løsningen. Alt på en elbil kan i praksis gjenbrukes og gå inn i sirkulærøkonomien, sier Litsheim.
