TERJE BRUN-PEDERSEN tekst og foto

Oddvar Moen, som nå er en engasjert pensjonist bosatt i Krokstadelva, jobbet for idretten i Drammen fra 1999 til 2019. Først 17 år som daglig leder i Drammens idrettsråd, deretter i anleggsutvalget og medlem i Buskerud idrettskrets. Nå er han svært kritisk til at Drammen kommune fortsatt ikke ønsker å samhandle med idretten for å få til nødvendige idrettsanlegg – som et spleiselag. Det skjer over hele landet, sier han.

– Utbygging av nye idrettsanlegg har stoppet helt opp, forteller mangeårig daglig leder av idrettsrådet, Oddvar Moen, i dette intervjuet med Drammensavisa.

Dette bør være en vinn-vinn-situasjon for den nye kommunens ledelse som har vært tydelige på at de har minimalt med egne midler til investeringer i idrettsanlegg. Derfor er han klar på at et samarbeid må til dersom en etterlengtet utvikling skal skje.

– Hvorfor hevder du at idretten er den store taperen i nye Drammen?

– Da planene om en storstilt utbygging av Marienlyst ble stoppet for tre og et halvt år siden ble idretten lovet ikke å forbli den store taperen. Når vi nå har sett de fire siste budsjettforslagene er denne uttalelsen å anse som en fornærmelse mot byens idrettslag og alle de mange aktive barn og unge i denne nye store byen. Ingen nye idrettsanlegg er reelt sett vedtatt de siste årene. Dette til tross for rekordstore investeringer på mange andre områder.

– Rett nok er det bygd to nye kunstisbaner og haller på Øren, Fjell, Brandenga og Åssiden, men alle disse ble vedtatt før nevnte Marienlystutbygging ble stoppet. Høsten 2017 frontet Aps Eivind Knudsen at det var mulig å finne penger til et idrettsløft i de årlige budsjettene. Det har vi så langt ikke sett noe til.

– Hvilke anlegg mener du bør får førsteprioritet?

– Det er et stort behov for en ny turnhall som Drammen Turnforening ønsker å bygge. Den vil erstatte den nedslitte Grophallen og kan bygges på samme tomt. Her bør både kommunen og fylket bidra. Drammen videregående skole leier jo lokalene til sine elever. Også i Mjøndalen er det akutt behov for en ny turnhall etter at kommunen stengte Turnloftet. MIF ønsker å bygge den på Vassenga.

– Det er også på tide å bygge byens første ishall. Her fikk en privat investor nei til å bygge en fullverdig, men enkel ishall, mot at kommunen stilte med tomten og tok ansvaret for driften. En ishall blir alltid – overalt der den bygges - en av de mest brukte aktivitetsanleggene for barn og unge i kommunen. Det er garantert en sikker suksess, også for bandyfolket.

– En ny flerbrukshall på Konnerud – som har byens største idrettslag - vil fjerne den enorme bilkjøringen ned til Drammenshallen. Altså et svært miljøvennlig prosjekt som burde være midt i blinken for dagens flertallspartier.

– Jeg vil også anbefale, i samarbeid med utbyggerne av Travbaneområdet, å få til følgende nye, flotte og moderne anlegg på Berskaug: Et bedre cricket-anlegg inkludert gode tilbud til idrettene baseball, fotball og amerikansk fotball; i tillegg til Buskeruds beste og mest moderne utendørs friidrettsanlegg. Her har også idretten, som har bygd og eier Bergskaughallen, sagt seg villig til å bygge stedet om til en fantastisk friidrettshall, som også vil inneholde tre fulle håndballbaner og flere mindre aktivitetsflater.

De fire prosjektene jeg har trukket fram her, der behovene er godt dokumentert i både ett og flere tiår, vil alle kunne bygges for mellom 30 og 70 millioner.

– Hvordan skal kommunen bidra til å finansiere alle disse prosjektene? Politikerne er satt til å foreta mange vanskelige prioriteringer mellom mange gode formål?

– Det er få investeringer som får så mye statlig tilskudd som idrettsanlegg.  Alle kommuner som bygger idrettsanlegg får refundert hele momsen på 25 prosent, mens idrettslag som bygger får kompensert tilnærmet hele sin moms. I tillegg bidrar Staten med spillemidler. Disse skulle opprinnelig være en tredel av anleggskostnadene, men har de siste årene ligget mellom 21,2 og 22,8 prosent. Dette gjelder for ordinære anlegg, mens til nærmiljøanlegg har Staten hele tiden bidratt med 50 prosent av anleggskostnadene.

– Drammen er for sjette året på rad en av 19 kommuner som får 15 prosent ekstra som pressområde-midler. Fortsatt vil det være alt for dårlig anleggsdekning i de store byene og denne ordningen kommer derfor til å fortsette i årene som kommer. I tillegg vil status som interkommunale anlegg føre til at Staten gir ytterligere 30 prosent i spillemidler. 

– Hva mener du med et spleiselag?

– Ved å få til konstruktive samarbeid mellom kommunen, idretten som anleggsutbygger og investorer kan det bygges mange etterlengtede anlegg med ganske små investeringer for kommunen selv. Kommuner som Trondheim, Stavanger, Ringerike og Sandefjord har gjort dette med suksess, og i vårt naboland Sverige er det ofte byggefirmaer og andre private aktører som bygger idrettsanleggene.

– Eiendomsinvestorer er kritiske til lange behandlingstider og beslutningsvegring i nye Drammen. Kommunens krav tilbake bør være at de bidrar med investering i gode idretts- og aktivitetsanlegg i sine utbyggingsområder. Aktive Lokalsamfunn er et av kommunens satsingsområder. Hver boligutbygger i Drammen bør avkreves et lite beløp på fem til ti millioner i gave til nærliggende idrettsanlegg. Dette vil være lommerusk i deres prosjekter, men kunne bidra til gode nærmiljøer som er viktig for alle parter.

– Ett eksempel er på Konnerud der idrettslaget har gode planer for å realisere ny hall som OFPS-anlegg (Offentlig-Frivillig-Privat-Samarbeid). Drammen kommune valgte å la eget eiendomsselskap vederlagsfritt overta eiendommene Konnerud IL (KIL) ønsket et makeskifte med kommunen. KIL ønsket så og selge det til utbygger for så skaffe egenkapital til ny dobbelthall. Det ville løst manglende hallkapasitet på Konnerud. Man valgte i stedet å pålegge utbygger å anlegge en park og et torg.

– En god modell å kopiere er Hønefoss Arena der Ringerike og to nabokommuner bygde fylkets flotteste hall sammen med en privat investor som bidro til 40 prosent av investeringskostnaden, og med Ringerike idrettsråd som en liten medeier. Da hallen ble godkjent som et interkommunalt anlegg utløste det stor statlig støtte. En bydel som har minimalt med idrettsanlegg er Tangen, så hvorfor ikke forlange at de som nå ønsker å bygge 640 boenheter i området også må bidra med et beskjedent gavebeløp til bygging av byens første ishall? Dette er nok det eneste av de fire anleggene der kommunen sjøl må stå som utbygger.