Alle piler pekte mot Drammen  
Nysgjerrigheten for Drammen øker. Der byen tidligere i hovedsak tiltrakk seg folk med tilhørighet til stedet, har området utviklet seg til å bli en attraktiv mulighet for tilflyttere fra hele Osloregionen. En som nylig har flyttet til byen er arkitekt og markedssjef i Henning Larsen, Karoline Igland.  

– Da familien og jeg lette etter en by hvor vi kunne etablere oss og bo lenge, pekte etter hvert alle piler mot Drammen. Byrommet med sine urbane tilbud, de grønne nabolagene, og bibliotek og park i sentrum gir mange muligheter til å være en del av fellesskapet.  

Igland trekker også frem at hun setter pris på at det er mulig å gå eller sykle langs elveparken og naturstiene. Med utviklingen av fjordbyen vil det åpnes for bevegelse langs vannet, helt ut til Gilhusbukta fra Åssiden. Videre vil utviklingen av Tangenkaia og områdene mot Svelvik knytte elven og fjorden sammen på Strømsø siden.

– Drammen kommune har gjennom mange år hatt et høyt ambisjonsnivå og god gjennomføringsevne. Elvepromenaden er et resultat av et iherdig og langsiktig arbeid fra kommunens side, og i dag står promenaden seg like flott som da den ble anlagt. Den vever eksisterende og nye bydeler sammen, og gjør Drammen til en kvalitetsrik by, fastslår Igland.  

Uforløst potensial  
Både byaksen og den langsgående aksen langs elven har vært styrende for byutviklingen i Drammen. Den kobler de ulike delene og bomiljøene sammen. Dette er ofte tema for tverrfaglige diskusjoner innad i Henning Larsen og Rambøll. 
– Det ligger et uforløst potensial i å videreutvikle den langsgående aksen videre utover fjorden. Etableringen av nytt sykehus på Brakerøya samt urbaniseringen av Tangenkaia vil kreve bevisst byutvikling i overgangen mellom elv og fjord, fastslår Igland.  
– Den langsgående aksen ved elva fungerer godt, men mangler en parallelakse gjennom det urbane miljøet enkelte steder. Blant annet fra Grev Wedels plass mot Brakerøya. Hvordan skal myke trafikanter bli inspirert til å ville gå eller sykle? Å gå langs veier og gater dominert av biler uten opplevelseskvaliteter vil oppleves langt og lite inspirerende, mener Igland.   

Lokale og internasjonale krefter i ryggen  

Henning Larsen, et globalt arkitekt- og planfirma med kontorer over hele verden, fusjonerte med Rambøll i fjor. Rambølls planleggere, lysdesignere, landskapsarkitekter og arkitekter i Drammen er nå en del av Henning Larsen. Bakgrunnen for fusjonen er ønsket om å levere integrerte arkitektur- og ingeniørtjenester som løser konkrete utfordringer for folk.   

Rambøll og Henning Larsen jobber nå side om side i kontorer i Erik Børresens Allé. Sammen skal de skape gode og levende områder med riktig grep for infrastruktur, bokvalitet og fysiske omgivelser, med mål om å øke trivsel og fremme folkehelsen. 

Henning Larsen holder til i 10 byer i Norge, fra Alta til Kristiansand. Dermed utgjør de Norges største arkitekt- og planmiljø.  Selskapet er kjent for sine sjøfront-prosjekter, og står blant annet bak havnetransformasjon i Gdansk og Toronto.  

Anders Johansen er planlegger i Henning Larsen, og har tatt del i byens utvikling i mange år.  

– Nå som Henning Larsen og Rambøll har slått seg sammen har vi enda flere muligheter til å trekke på nye ressurser og referanser fra både inn- og utland. Lokalt har vi et bredt spekter av fagfolk som er svært godt kjent i Drammen og omegn. Mange har jobbet lenge i området og hos kommunen i perioder. Det gjør oss rustet til å bidra inn i videre utvikling av Drammen.  
– Gjennom årene har vi jobbet med prosjekter som Aktivitetsparken for eldre i Drammen park og prosjektering av Nedre Bragernes torg som et aktivt byrom og kollektivknutepunkt midt i sentrum. Drammen helsepark og oppgradering av Spiraltunellen er andre prosjekter vi er svært stolte av å være en del av, sier Helene Sørlie som er seksjonsleder for landskapsarkitektene i Drammen.   

En levende, robust by  
Henning Larsen og Rambøll ønsker å bidra videre til utviklingen av en levende by, og jobbe for en bærekraftig byvekst med høy kvalitet. Selskapet har stort fokus på å konkretisere hva bærekraft kan innebære for sine prosjekter og kunder. Bærekraft skal være en integrert del av alt selskapet gjør, og inngår i alt fra undersøkelser på mikroklima, byggematerialer og håndtering av ekstremvær. Helene Sørlie fremhever landskapsarkitektenes rolle i dette.    
– Våre landskapsarkitekter har tung kompetanse innenfor blågrønne strukturer, flomsikring og overvannsproblematikk. Som konsekvens av klimaendringene vil vi oppleve mer ekstremvær, og da blir denne type kunnskap essensiell.  

– Vi er til stede i Drammen som en engasjert rådgiver som kjenner og bryr seg om byen. Vi gleder oss til å fortsette å bidra og følge med på utviklingen, for det er all grunn til å være nysgjerrig på Drammen!