GEIR A. ARNEBERG tekst og foto
– Absolutt gehør? Nei, jeg har det ikke helt, men nesten, sier Sven Jøran Michelsen med et glimt i øyet.
– Musikalitet kan også forbedres og trenes opp gjennom mange år i musikkens tjeneste.
Det forteller mye om hvorfor han er der han er og hvorfor CV-en hans stort sett handler om musikk og lyd – fra åtte års alder til han i dag som 65-åring har inntatt rollen som en slags «syvende far i huset» i sitt eget lydstudio.
En ekte gitarkamerat
Musikken har stått sentralt i Sven Jøran Michelsens liv helt fra oppveksten på Konnerud. Han startet som barn flest med blokkfløyte, men gikk raskt over til gitar. Men ulikt barn flest, gjorde han mer ut av musikken. Det første ensemblet han deltok i bestod av bestemor, mamma og Sven Jøran. Da hadde han ikke fylt tosifret en gang.
– Jeg vokste opp midt under den mest intense Beatles-epoken. Og da var det viktig å lære seg gitar. Jeg hadde en gitarkamerat på Konnerud som het Rune Eriksen. Han lærte meg å spille. Men det tok ikke lange tiden før han ikke kunne hjelpe meg stort lengre.
Opp gjennom tenårene fant Sven Jøran veien til flere instrumenter, og spilte og sang i ulike juniorforeninger og ungdomskor. Som 17-åring startet han på Hedemarkstoppen Folkehøgskole. Sven Jørans interesse for å spille på skolens fantastiske flygel resulterte i at rektor etter hvert ga ham nøkkel til skolens aula – der han øvde på flygelet flere timer hver dag.
– Det jeg ikke visste var at det var flere enn rektor som hadde hørt meg spille, deriblant Arnold Børud som da var primus motor i det internasjonalt kjente ungdomskoret Tvers. Arnold er for øvrig bestefar til artisten Lisa Børud. Da skolen var over var det nettopp han som tok kontakt og ga meg fast plass som pianist i Tvers, sier Sven Jøran om en årelang epoke han ser tilbake på med stolthet.
– Og det litt spesielle var at jeg praktisk talt bodde på scenen. I bakkant av utescenen på Hedemarkstoppen, med panoramautsikt over Hamar og Mjøsa, var det bygget en liten leilighet. Der bodde jeg. Jeg ble scenevant kan du si.
Fikk Spelemann-prisen
Fem år senere flyttet Sven Jøran Michelsen tilbake til hjembyen Drammen. Der fortsatte hans musikalske reise innen kristenrock. Sammen med noen kamerater startet han kristenrockgruppa Presens. To år senere kronet de det hele med å vinne Årets kristne plate som på den tiden ble oppfattet som en «Spelemanns-pris» innen sjangeren kristen populærmusikk.
Han utviklet sine lederemner fra tiden i Tvers, og ble kordirigent. Etter noen år som tenor i Oslo Gospel Choir, startet han opp gospelkoret Mosaic i Drammen. Også det ble en suksess. Parallelt med musikken hadde han også tatt merkantil utdannelse, og hadde suksess i næringslivet også. Blant annet som senterleder på Gulskogen kjøpesenter.
– Riktignok var Gulskogen senter noe annet den gang enn i dag. For de som husker tilbake så var det bare en rekke sammenvokste industribygd som gradvis ble omformet til et handlesenter. Men for meg var det god lærdom, og ble et slags fundament for egen næring, sier han.
I 1987 etablerte han MicEl Music og sluttet noen år etter som senterleder.
– Jeg hadde bygd hus på Tranby med eget musikkstudio i kjelleren. Etter hvert utviklet jeg studio-ideen til et produksjonsselskap hvor blant annet NRK var en av mine oppdragsgivere.
– Men, tillegger lyd-eksperten, det var en brutal overgang å gå fra full lønn til null i garantert inntekt – samtidig som man utvider arbeidsdagen fra en standard åtte til fire-jobb – til en 24-7-jobb.
20 år med Norsk Lydstudio
For 20 år siden i 2001, hadde Sven Jøran Michelsen også blitt far til tre sønner, og flyttet sitt produksjonsselskap til Mjøndalen. Først under navnet GAG Lydstudio, som kort tid senere ble døpt til Norsk Lydstudio. Sven Jøran hadde blant annet via sin musikalske virksomhet blitt kjent med Dag Andersen, tredje generasjon eier og drifter av Hermannskvartalet. I kjellerlokalet var det innredet et cirka 100 kvadratmeter stort lydstudio som Sven Jøran flyttet inn i.
– Visjonen den gang var utvidelse, og å skape en fremtidig arbeidsplass for mine tre sønner. Vel og merke hvis de hadde lyst til å bli musikkprodusenter. I dag må man vel kunne kalle det full klaff.
I dag er det nettopp slik Norsk Lydstudio fremstår. De 100 kvadratene er vokst til 600, inkludert fire separate studioer, en egen studioleilighet samt et musikkakademi og en musikkafé som siste skudd på stammen.
– Vi hadde dialog med kommunen om å starte opp musikkafeen. Fasilitetene er ferdigstilte, men dette konseptet får vi vente med til koronaen har gjort sitt.
I kulissene har alle tre sønnene deltatt aktivt. De har gått på musikkgymnas og samtidig gått gradene i studioet, forteller Sven Jøran.
I dag er det da også eldstesønnen Peter Michelsen (39) som har tatt over som daglig leder. Som sanger og gitarist i Donkeyboy er Peter en erfaren popartist. Han er i dag også en etterspurt musikkprodusent.
Lasse og David har etter musikkgymnaset tatt ytterligere musikkutdannelser. Lasse (35) er i dag selvgående produsent, blant annet for stjerner som Dagny. Han er selv også popartist og en del av den norske pop-fenomenet Rat City. Familiens yngste blad David (30) har på sin side tatt en bachelor-grad i musikkteknologi og er i dag en vel etablert musikkprodusent i Norsk Lydstudio.
– For Peters del ble jobben i Lydstudio en naturlig del av utviklingen. Han utdannet seg riktignok til siviløkonom, men etter gjennombruddet med Donkeyboy, ble det vanskelig å kombinere turnélivet med ordinær jobb
Foruten familien Michelsen består Norsk Lydstudio i dag av ytterligere tre produsenter. Christoffer Simpson, Marius Bergseth og Alexander Winther inngår alle som en del av et kollegium med Norsk Lydstudio som paraplyforetak.
– Selv om jeg i dag regnes som syvende far i huset, og som konsekvens av veksten er tilbake hjemme i min egen kjeller, har Norsk Lydstudio for meg først og fremst vært en investering i egen familie. Og så er det jo unektelig deilig å oppleve at vi i 2020 også begynte å tjene penger på det vi driver med.
– Om fem år er vi ti ansatte, svarer Sven Jøran Michelsen kontant om målet videre.
Lang skryteliste
Familien Michelsen har etter 20 år i Hermannskvartalet i Mjøndalen fått en ganske så grei merittliste. Mange av de aller største musikkstjernene i Norge vet alle hva, hvem og hvor Norsk Lydstudio er.
Det holder å nevne Jonas Fjelds «Drammen i regn», Donkeyboy, Bremnes, Elisabeth Andreassen, Hot Club Norvège og The Real Thing.
– Vi er stolte av hva vi har fått til. Og jeg er stolt av det min far har skapt, og føler jeg har hatt ti fantastiske år i Norsk Lydstudio, sier Peter Michelsen.
OL-flokas rettmessige far
Hvis du googler eller sjekker på Spotify er det Kjell Karlsen som krediteres for OL-floka fra 1994. Det er feil. Sven Jøran Michelsen både skrev melodien, medvirket som tekstforfatter, og endte opp med å synge låta selv.
Historien startet med at Sven Jøran Michelsen foran OL på Lillehammer i 1994 samarbeidet med koreograf Ellen Berntsen. I prosjektet «Aktiv 94» skulle de på oppdrag fra LOOC, Lillehammer Olympiske Komitè, produsere en offisiell OL-CD med nye tribunesanger som i hovedsak skulle brukes for å aktivisere publikum på alle arenaer under Lillehammer-OL.
– Vi skulle samle inn og lage melodier utfra innsendte bidrag, der målet altså var å aktivisere publikum hvis det ble kaldt under lekene – noe det vitterlig ble, sier Sven Jøran Michelsen.
«Aktiv 94» endte opp med å bli et samarbeidsprosjekt med musikeren Kjell Karlsen, primus motor bak Kjell Karlsens orkester, som også var engasjert av LOOC i et tilsvarende prosjekt, og OL-CD-en «Seier’n er vår» ble resultatet.
I god tid før lekene, og med en rekke bidrag fra det norske folk, skulle låtene på CD-en plukkes ut. Utvelgelsen av låtene ble derfor et samarbeid mellom Sven Jøran og Kjell Karlsen. En mengde tilsendte musikkassetter ble avspilt i Sven Jørans MicEl Music-studio i Lier .
– Vi hørte gjennom mange låter og ble egentlig enige. Men en bestemt låt hadde Kjell Karlsen ikke fått høre. En låt jeg hadde laget selv, og som opprinnelig het «En god gammaldags grusvei». Etter at han hadde kledd på seg ytterjakken, spurte jeg han beskjedent om han ville høre på den også. Selvsagt, sa han, og tok av seg jakken igjen. Etter å ha hørt låta hadde han én klar beskjed; «den låta må med på CD-en», forklarer Sven Jøran Michelsen.
Historien stoppet ikke helt der. Den nye teksten til «En god gammaldags grusvei» skrev Sven Jøran om selv. Teksten ble tilpasset av tekstforfatterne Ellen Berntsen, Janne Sand og Sven Jøran selv til den hiten «OL-floka» ble. Men Sven Jøran ønsket jo selvsagt at en kjent sanger skulle fremføre OL-floka.
– Jeg tok kontakt med Jahn Teigen, som tente på ideen og takket ja. Dessverre syntes manageren hans den gang dette prosjektet ikke passet for Jan, og da endte det dessverre med nei – og at jeg selv sang inn låta. Det morsomme i dag er jo at ettermælet musikkmessig fra OL på Lillehammer i 1994 er det to låter nordmenn husker fra disse fantastiske lekene. Sissel Kyrkjebøs «La ilden lyse», og min egen «OL-floke». Det er jeg faktisk veldig stolt av, sier Sven Jøran Michelsen.
Hva gjaldt Jahn Teigen, så opptrådte også han under Lillehammer-OL – for noen få hundre tilskuere i et telt i gågata, mens 50.000 publikummere slo OL-floka på sletta på Birkebeineren skistadion.
– Da jeg møtte Teigen på Lillehammer under OL, husker jeg han kom bort til meg og sa han angret på valget.
Æres den som æres bør…
