BENTE WEMUNDSTAD tekst og foto

Mange sier at pensjonisttilværelsen er travlere enn yrkeslivet, men Svein Stubberud tar denne frasen til nye høyder. Til og med tiden som går med til dialyse tre ganger i uka på sykehuset utnyttes effektivt til planlegging og nettverksbygging. Han fikk nyresvikt på grunn av feilmedisinering for noen år siden, og går fast til dialyse mens han venter på transplantasjon.

– Jeg har alltid holdt på med mye, sier han, og sikter til en lang og svært innholdsrik karriere.

Legge ned Hurtigruta

På 1980-tallet fikk han den eldste jobben i samferdselsdepartementet som dampskipskonsulent – eller kystfartsinspektør som den mer moderne stillingsbenevnelsen er.

– Den jobben innebar at jeg skulle ha hovedansvaret for å legge ned Hurtigruta. Det gjorde jeg ikke, og fikk i tillegg noen fine år med oppsyn av Riksvei-fergene i landet - i tillegg til et ansvar for lokale båtruter.

I tiden som student ved Norges Handelshøyskole rakk han også å jobbe som Velferdssekretær i Handelsflåten, stasjonert i Oslo.  Med 14 år i Sjømannsklubben og en tid i internasjonal cruisefart er den maritime kobling godt forankret. Til tross for at karrieren aldri ga ham sjøsprøyt i ansiktet, har han vært styremedlem i Drammen Sjømannsforening de siste 9 årene.

– Jeg kjenner det maritime godt, sier han.

Vendepunktet

'Senere har Svein Stubberud jobbet som plan- og markedssjef i AS Oslo Sporveier, og hadde etter hvert også et ansvar for transport-opplegget ved Lillehammer-OL. Siden 1994 har han jobbet som karriereveileder ved nedbemanninger i næringslivet, jobbet med NAV's mange målgrupper og vært spesielt opptatt av feltet "Arbeid og psykisk helse".

– Det ble mange baller i lufta. Jeg levde på høyt gir, og en dag sa det stopp. Jeg, som hadde holdt foredrag for næringslivsledere om hvordan de skulle unngå å møte veggen. Vel, jeg møtte veggen som en kanonkule, og plutselig befant jeg meg på Puls på NRK sammen med Kjell Magne Bondevik der temaet var toppledere og utbrenthet, forteller han.

Det ble et vendepunkt i karrieren. Stubberud befant seg nå syk og under rehabilitering, og måtte bygge opp karrieren sin igjen.

– Jeg fikk mye god drahjelp, og jeg begynte å jobbe innen psykisk helse og arbeid. Jeg jobbet ved Drammen DPS som jobbspesialist - med folk som hadde gått litt i stykker, og det har vært givende å se dem i gang igjen.

Han var en av to initiativtakere til Fontenehuset i Drammen og hadde før pensjonering Kirkens Bymisjon som arbeidsgiver.

– På kontoret hjemme i Nybyen har jeg et plastrør der jeg putter inn en plastball for hvert menneske jeg har fått ut i jobb igjen. Det begynner å bli en del baller.

Foreningslivet

Alle foreninger og klubber Svein Stubberud er medlem i har én ting til felles: De gir ham glede.

Historielaget er selvforklarende, mener han. Han er veldig glad i byen sin, og her får han mye kunnskap om den, samt muligheten til å dele denne kunnskapen med andre.

Sjømannsforeningen, landets eldste fra 1843, gir ham fellesskap med folk i en bransje han har jobbet i mange år.

I Rotary har han vært med i mange år, og der er det så mye hyggelige folk.

Besteforeldrenes klimaaksjon ble han med i da han ble bestefar, og påtok seg dermed ansvar for å etterlate verden litt bedre til barnabarna.

Som medlem i DNT ble han hytteansvarlig for Blektjernstua, noe han setter pris på – selv om vertskapsjobben tar mye tid.

Om Drammen

Svein Stubberud er opprinnelig fra Oslo, men Drammen er den byen han har bodd i lengst. 21 år har det blitt, og han har aldri angret på at det var nettopp her han satte ned bagasjen sin.

– Før det bodde jeg fire år i Bærum, og jeg ble aldri komfortabel med at folk trædde Ultraposen utenpå Rema 1000-posen. Det er lite snobberi i Drammen, og byen og folka er lett å like. Gangavstand til alt, til og med til marka som jeg bruker veldig mye, sier han.