Det er mer vold i samfunnet rundt oss – det er fristende å skrive «enn normalt er» men her tvinges man til å bruke – «enn noen gang». For få uker siden toppet det seg med en ekstremhendelse i Kongsberg, der fire mennesker måtte bøte med livet. Men dessverre opplever vi en stygg utvikling med hendelser knyttet til blind vold og bruk av kniver eller skytevåpen.
Vi har lenge vært vitne til den negative spiralen i vårt naboland i øst. Nå ser det dessverre ut som om utviklingen går samme vei her hjemme.
Drammensavisa bringer i dagens avis på sidene 4 og 5 opp signaler fra flere etater og viktige samfunnsaktører om tiltagende økning av vold, og stygge mørketall i sammenheng med vold i nære relasjoner.
Faktum er at tallene ser ut til å eskalere i takt med at samfunnet er blitt mer lukket. Pandemien har dyrket fram og forsterket ensomheten for veldig mange. Og for enkelte steder, som eksempelvis i hovedstaden fire mil fra Drammen – en av de mest ensomme byer i verden – tiltar volden måned for måned.
I vår gjorde Opinion en undersøkelse blant 51.000 nordmenn, som avslørte at over 40 prosent av oss føler oss ensomme. Og trenden er stigende.
Da trenger man kanskje ikke være psykolog eller fagkyndig for å påstå at menneskehjernen kan se svart når man på toppen av dette får en pandemi, som for mange også blir utartende.
At det i dag er mange mørketall i Drammen for vold i nære relasjoner, er ikke overraskende for noen selvtenkende. Men ikke desto mindre skremmende.
Et stille sinn, en stille tanke, en stille bønn som aldri blir hørt, er frustrerende nok – og kan fjerne livsgnist.
Hjernen trigges av ensomheten. Blottet for positive impulser, sosiale settinger og en hverdag som gnager, trenger ikke den utagerende personen være langt unna den man hver dag ser i speilet.
For inni vårt eget hode er vi fryktelig alene…
