I november steg inflasjonen i Norge med 5,1 prosent ifølge Norges Bank. Eskaleringen fortsetter inn i desember. Så høy har den ikke vært siden børskrakket i 2008. Alt er blitt dyrere. Mye dyrere. Høyere energipriser, betyr høyere priser på alt. Samtidig med en tiltagende pandemi og tilnærmet stillstand i eksport-handelen som setter kjepper i hjulene også denne julen – opplever vi et markedsstyrt strømprisnivå i full galopp.

I overført betydning og utfra dagens tilstand betyr det at en barnefamilie i snitt må ut med nesten 20.000 kroner mer i året sammenlignet med fjoråret. Eller cirka 6.000 kroner for de enslige. Det er mange penger.

I september var det stortingsvalg, der Ap gjeninntok herredømmet. Det er fristende å kaste skylda på den nye regjeringen. Problemet er at de er bondefanget. Lik som sine forgjengere. De var alle med å privatisere nordmenns fellesgode – strømmen – i 1991. Og de velsignet Norges tilknytning til EU-styrte ACER i 2018.

I Europa er atomkraftverkene som produserte billig strøm slått av. Det er få eller ingen tegn på at generatorene restartes. Og mens vi selv importerer strøm fra skitten kullkraft, sender vi den rene strømmen – nordmenns arvegods – ut av landet.

Det finnes solidariske og internasjonale argumenter for å gjøre det Staten gjør, men regninga havner likevel hos deg og meg.

Konsekvensene er at levevilkårene for middelklassen – klassen over 80 prosent av nordmenn tilhører – senkes. Vel må man sørge for de svakeste, og en storstilt behovsprøvd utlikning av regninga er igangsatt. Men det er middelklassen som blør.

Med Rødt som eneste opponent og motstander både til privatiseringen i 1991 og til ACER-tilknytningen i 2018, opplever vi en samfunnsdebatt mellom «bukken og havresekken» hver eneste uke.

Politikerforakten i Norge stiger i takt med strømprisene, og de fleste kaster seg på.

PS: Vil du tjene gode penger i disse ulvetider, er rådet å starte med salg av brannfakler. For nordmenn har våknet – og toget vil komme…