Gjennom vinteren er vi blitt fôret med ulike politiske ytringer om hvordan vi kan løse strømkrisen. En krise som tydeligvis er kommet for å bli. De fleste politikerne stiller seg fortsatt uforstående til hvordan dette kunne skje, og hvordan Ola og Kari Dunk kunne havne med Europas dyreste strømregning?

I debatt etter debatt står de der skolerette, og fremmer sine løsninger – og kaster glør på hverandre. Hvem har skylda? Hva bør vi gjøre? Hva er den sosiale løsningen som ikke treffer skjevt, og hvordan beskytte de vanskeligst stilte?

Det er ikke lett å sitte stille i tv-stolen og lytte til disse debattene. De har nemlig samme kjenningsmelodi, «Bukken og havresekken», heter den.

Siste strømdebatt med Fredrik Solvang på NRK forrige onsdag, hadde alle disse elementene – og avslutningsvis ett hederlig unntak representert ved Huseierne. De øvrige debattantene hadde alle samme felles plattform, med strøminntekter som viktigste bidragsyter til egen lønn.

Sammen med Staten, har stadig flere private aktører innen den norske strømverdenen tjent godt på vårt arvegods siden privatiseringen i 1991. Hele strømkrisen kunne selvsagt latt seg løse ved å oppheve privatiseringen og tilbakeføre råderetten til Staten, slik det indirekte også praktiseres i dag. Men det ville fremstått som en uetisk risikosport for regjeringen, og hadde gått på tilliten løs. Utenkelig, med andre ord.

Men skal man først vedgå at tabben man gjorde i 1991 er uopprettelig, så får man ty til løsning nummer to med fastpris. En makspris på strømmen tilpasset norske husholdninger på cirka 30 øre. Da vil man kunne utjevne de usosiale forskjellene mellom sør og nord, og løfte moteordene bærekraft og forutsigbarhet også inn i de norske hjem. Og så bør det selvsagt være unisont. Også for de mange med «råd» til hytte – og selvsagt for alle næringsdrivende.

Men – når staten har lagt opp til at vi kan bygge hus uten pipe, må de også ta konsekvensene. Strøm er, skal og må være billig i Norge – for all fremtid. Det er tross alt fundamentet og grunnen til at vi kan overvintre og bo på disse gnistrende kalde breddegrader.

For de gode alternativene er nemlig der.

Bare så inderlig synd at rattet manøvreres av Bukken og havresekken.