Det er rekordpris på strøm. Er vi forberedt? Nei. Vann, strøm og avfall har stått i sentrum for kraftige samfunnsendringer de siste 30 årene. Private selskap har tatt over fra offentlige virksomheter. Konkurransen er sluppet løs, uten at pris og service er blitt gunstigere for forbrukerne. Tvert imot. Konkurransen tvinger nemlig selskapene til å skjerme seg – mot konkurransen. Slik har det alltid vært på de markedene der det har vært mye penger å tjene. For oss forbrukere utgjør dette mellomleddet 20 milliarder kroner i året. Det er mange penger.
Lavere priser var et viktig argument for privatisering av strømmen i Norge. Utviklingen har langt fra vært entydig i så måte. Innen kraftforsyningen har det som oftest vært overkapasitet i Europa. Den nye konkurransen på kraftmarkedene har derfor ført til lavere priser, men mest for storforbrukerne innen næringslivet. For husholdningene har prisene falt mye mindre. Det ekstra mellomleddet som de mange private strømselskapene utgjør ofte kun en funksjon; Å forvirre forbrukerne. Strømmen – som i utgangspunktet er en vare, ett produkt – selges i Norge i dag på 500 varianter, fordelt på 138 private strømselskaper.
Det er vanskelig å påvise at private selskap er mer effektive enn offentlige. Profitten øker mer enn kostnadene faller, som har gitt et prispress. Og med spot-pris, fastpris, markedspris og 500 varianter å velge mellom for den enkelte kunde er det ikke til å bli klok av.
Men en ting skjønner de fleste. Vi har gått fra en statlig strøm med forutsigbar og overkommelig pris for de fleste, til et «flink gutt»-system der usosiale forskjeller mellom de opplyste og de som bare betaler, blir høyere for hver dag som går. Systemet gir oss aggressive telefonselgere som tilbyr akkurat samme vare, på 500 måter – gardert med sider av kontraktskrift av den minste typen for dem som lar seg lokke.
Man er ikke nødvendigvis kommunist hvis man skulle mene at dette var bedre før – og at det aldri er for sent å snu.
