Statens tilbud i årets trygdeoppgjør tilsier at alderspensjonene øker med 4,12 prosent, mens uførepensjonene får 4,84 prosent mer på årsbasis.

I utgangspunktet – og i et normalår – betyr det at pensjonene blir tilgodesett. Men 2022 er langt fra noe normalår – og de eldre blir underregulert i forhold til lønningene. Og spesielt med tanke på etterslepet fra 2021, da pensjonistene ble snytt for to milliarder kroner de skulle seg imellom fra fjorårets oppgjør.

Dessverre viser regjeringen liten vilje til å gi litt ekstra til de som har de laveste pensjonene. En enslig minstepensjonist vil kun få 670 kroner mer i måneden, mens gifte og samboere med minstepensjon vil få 490 kroner mer i måneden.

Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets vel 1,3 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Når regjeringen legger frem et tilbud der alderspensjonistene kun får halve avviket fra 2021 kompensert, undergraver dette troverdigheten i systemet. Konsekvensen blir at pensjonistene taper to milliarder kroner, fordi regjeringen i 2021 bommet kraftig på sine anslag.

Å være pensjonist i dagens ulvetider fortoner seg relativt uoversiktlig.

Gamle trekkfulle hus er lite forenlig med galopperende strømpriser. Mange pensjonister er i denne sitasjonen, og må be høyere makter om en mild vinter.

Økende inflasjon gjør utenlandsturen svinedyr, og hva gjelder svin og matpriser går disse prisene rett i taket de også.

Beholdningen og livskvaliteten rammes, og forskjellene i samfunnet øker.

Sånn skal det vel ikke være?