Hos Lier Planteland må man stenge ned produksjonen i drivhuset og vintersalget fordi strømmen er for dyr. Det lønner seg ikke. Han er ikke alene, men bare en av mange stemmer fra samme båt. Konkursene truer. I flere næringer ropes det om hjelp. En hjelp om støtte til å komme seg gjennom hverdagen.

Men aldri før har vel de partipolitiske budskapene spriket mer enn i denne saken. Vi kan være enige om en ting; Vinterne i Norge er tradisjonelt langt kaldere og langt mer ressurskrevende å komme seg gjennom enn i alle andre europeiske land vi ynder å sammenligne oss med. Derfor må dette løses.

For det hjelper så svinnende lite å gi strøstøtte til husholdningene, hvis de som bor der ikke har jobb.

Det hadde selvsagt vært et nådestøt å gi «Hvermannsen» strømregning til full markedspris. Det ville de færreste klart. Det har heldigvis myndighetene skjønt. Men å ofre store deler av norsk næringsliv, slik man nå risikerer, er vel så drastisk.

I utgangspunktet har ikke våre rådende politikere annet valg enn å gi støtte, en evig støtte. Både til husholdninger og næringslivet.

Men politikerne har ikke så mange andre verktøy i skuffen enn å fortsette å pøse ut av den samme statskassa som vokser i rekordtempo.

Til syvende og sist står vi egentlig igjen med to valg; krype til korset og melde Norge ut av ACER – eller – sette en fastpris på strømmen som alle kan leve med – også norsk næringsliv.

Dette kan politikerne faktisk bestemme.

Våre folkevalgte har tross alt et ansvar overfor sine velgere. Det er ikke nødvendigvis naivt å sørge for sitt eget folk. Generasjonene før oss gjorde det.

Alle andre alternativer vil aldri gi ro. Den evige tilskuddsordningen, vil også gi den evige debatt.