Lørdag 29. oktober feirer Bane NOR at Drammenbanen fyller 150 år, med å markere moderniseringen av jernbanen i en by og region i utvikling.
Feiringen skjer på Strømsø torg lørdag 29. oktober, klokken 11:45 til 15:00
Statssekretær Johan Vasara (Ap), Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektør Knut Sletta, Jernbanedirektoratet, ordfører Monica Myrvold Berg (Ap), Drammen kommune og konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR er alle til stede under markeringen.
Det er også historiker Knut A. Andersen, Bane NORs konserndirektører Sverre Kjenne og Stine Undrum, samt en representant fra Bane NOR Eiendom.
KNUT A. ANDERSEN tekst
Drammen stasjon var allerede seks år da Drammenbanen ble åpnet. Stasjonen ble tatt i bruk da Randsfjordbanen åpnet i 1866. Det kan kanskje overraske at en bane mellom Drammen og Randsfjorden ble bygget før banen til Christiania, men det har en grei forklaring. De første jernbanene i Norge gikk ikke mellom byer, men mellom byer og innsjøer. På sjøene var det greit å reise med båt. Det var på land det var kronglete og tidkrevende å komme seg frem. Drammenbanen ble den første norske banen mellom to store byer.
Inntil 1872 tok raskeste reise mellom Drammen og Christiania fire timer med hest og vogn på humpete veier. Det var mer behagelig å reise med dampskip ut Drammensfjorden via Svelvik og Horten til overnatting i Moss, etterfulgt av noen timers reise innover Oslofjorden neste formiddag. Den turen tok 15 timer hver vei. Med toget ble reisetiden redusert til litt over to timer. Det var en radikal forbedring.
Åpningen
Byggingen av banen ble vedtatt av Stortinget i juni 1869, og mindre enn tre år senere var banen klar til bruk. Kongehuset ville ganske sikkert ha vært representert ved åpningen, men det var hoffsorg fordi kong Carl IV hadde gått bort et par uker før. Derfor var det statsråd Vogt som sto i spissen for den store delegasjonen som ankom Drammen stasjon klokken kvart over to. De gikk straks etter til lunsj i stasjonens «1ste Klasses Venteværelser hvortil ingen af vor Bys Autoriteter var inbudne», skrev Drammens Tidende. Senere referater tyder imidlertid på at en god del av byens autoriteter likevel var med på lunsjen. Etter lunsj og taler gikk åpningstoget tilbake til Christiania klokken fem.
Krysningen av Drammenselven var trolig blant de mest spennende delene av turen, men det ble ingen problemer. «Broerne over Elven her har bestaaet Prøven udmerket godt; Togene idag baade kom og gik med fuld Fart over dem», skrev avisen.
Trafikken begynner
Det første ordinære toget gikk fra Drammen klokken 06:30 mandag 7. oktober, noe som har fått svært mange til å mene at 7. oktober var åpningsdagen. Turen ble også omtalt i avisen: «I dag afgik det første ordinære Træn til Christiania med noget over tretti Passagerer; Toget stoppede ikke ved Bragerøen, hvilket vel burde været Publikum meddelt.»
På hverdagene var det fem avganger til og fra Christiania. Morgentoget brukte to timer og femten minutter. Nå går det seks tog fra Drammen til Oslo mellom klokken 06 og 07, og reisetiden er redusert til 32 minutter.
Ti stasjoner
Langs banen var det ti stasjoner. I tillegg til Drammen og Bragerøen var det Lier, Røken, Asker, Hvalstad, Sandvigen, Lysaker, Tyskestranden (nå Skøyen) før toget endelig ankom den flotte nye Vestbanestationen i Christiania.
Lier stasjon ble anlagt nær stedet hvor banen krysset Lierelven. I 1872 var det bare gårdsbruk på stedet, men nærheten til den nye jernbanestasjonen medførte over tid at flere virksomheter ble etablert der. Først kom Lier Meieri i 1884, og senere kom blant annet kommunens administrasjon og flere butikker og andre virksomheter til stedet, som langt om lenge fikk navnet Lierbyen.
Et imponerende panorama
Høydeforskjellen mellom Røyken og Drammen var utvilsomt blant de største utfordringene ved byggingen av banen. Løsningen ble å legge banen i en stor sløyfe langs åssidene i Lierdalen, slik at banen ikke ble brattere enn at de små damplokomotivene kunne klare å trekke togene oppover. Det løste et problem, men innebar at traseen ble innpå ti kilometer lengre enn om den kunne gått i tunnel mellom Asker og Lier, men så lange tunneler var ikke mulig i 1872.
Tross røyk og sot fra damplokomotivene fikk passasjerene noen fine inntrykk av norsk natur. En utenlandsk journalist som reiste med banen da den var ganske ny, ble mektig imponert av utsikten der toget svingte ut fra jordene i Røyken og suste gjennom et par tunneler før et imponerende panorama åpnet seg. Fjord og åser lå langt der nede, og i det fjerne var det flotte fjell. Så imponerende var det, at journalisten foreslo at det burde anlegges et stoppested så passasjerene kunne gå ut og nyte utsikten.
Store forandringer
Gjennom Drammenbanens 150 år har det vært mange endringer. Noen av de vesentligste var rundt 1920 med omlegging fra smalspor til dobbeltspor og elektrifisering. Nokså samtidig begynte byggingen av dobbeltspor, men det tok ytterligere femti år før det ble dobbeltspor på buskerudsiden av banen. Det skjedde først da tunnelen mellom Asker og Lier ble åpnet i 1973.
I Drammen har de mest synlige forandringene vært jernbanebroene som ble fullført på 1930-tallet og som, med unntak av en av broene over strømsøløpet, ble erstattet av de nåværende broene på 1990-tallet. For tiden pågår det dessuten en omfattende oppgradering av Drammen stasjon. Arbeidet skal være ferdig i 2025.
Et viktig bindeledd
I dag er Drammen stasjon et knutepunkt for noen av landets viktigste jernbanelinjer. Flere ganger om dagen stopper Bergensbanens lange tog i Drammen. Vestfoldbanen begynner i Drammen, og på Sørlandsbanen går «Sørtoget». Med flytoget, som går tre ganger i timen store deler av døgnet, tar turen til og fra Gardermoen rundt en time. Men den banen som har aller flest passasjerer, er Drammenbanen. I 150 år har den vært et viktig bindeledd mellom Drammen og hovedstaden, og alt tyder på at den har en minst like viktig fremtid.
Fakta: Arbeiderne på prøvetur 6. oktober
* Der var igaar givet samtlige Arbeidere ved Christiania-Drammen-Jernbanen og dens Verksteder Anledning til at befare Banen i hele dens Udstrekning og aflægge et kort Besøg i Christiania eller Drammen. Toget afgik herfra igaar Formiddag Kl. 9 og ankom til Hovedstaden litt før Kl. 12; Afreisen derfra fant Sted henved Kl. 3 og Ankomsten hertil Kl. 6, hvorpå Toget kort efter afgik til Christiania med de der hjemmehørende Arbeidere.
* I Christiania beværtedes med Smørogbrød samt Øl, forsaavidt vedkommende Arbeidsherrer ikke hadde truffet særskilt Arrangement for deres Arbeidere.
Fakta: Forfatteren
* Knut A. Andersen reiste fra 1954 med Drammenbanen til skole og senere til arbeid.
* I 1973 fotograferte han, mens det fortsatt gikk tog der, den delen av Drammenbanen (Brakerøya-Spikkestad) som skulle legges ned. Han dokumenterte dessuten åpningen av Lieråstunnelen og var med på åpningstoget fra Asker til Drammen.
* I 2013 ble noen av bildene vist på en utstilling i Lier, og i 2014/15 ble de vist på Norsk Jernbanemuseum på Hamar.
* I anledning Drammenbanens jubileum viser Andersen fra slutten av september en «digital utstilling» på Facebook. De nå 50 år gamle bildene fra utstillingene i 2013/15 er med, supplert både med flere gamle bilder og med bilder fra de samme stedene i nyere tid.
NB: Bildene publiseres i Facebook-gruppene «NSB- Bilder og minner» og «Lier før og nå».