MARIANNE BERGVALL tekst

Når Drammen kommune er en betydelig krafteier, betyr det at kommunepolitikerne kan beslutte å gi både folk og bedrifter rimelige og stabile strømpriser? Om de kan det, er det det beste tiltaket, eller er det andre løsninger som vil være bedre? Slike vurderinger legger seg nå på politikernes bord.

Drammensregionens kraft- og strømselskap Glitre Energi AS eies av Drammen Kommune med 50%, og 50 prosent av Vardar, som eies av 19 kommuner. Drammen kommune eier 26% av Vardar, og har således mer enn 50 prosent eierskap til Glitre Energi AS.

Det innebærer at de folkevalgte kunne hatt direkte innflytelse og beslutningsmyndighet over både kraftproduksjon og distribusjon og salg av strøm i kommunen. Men i Drammen kommune har det i mange år vært et rådende prinsipp om at kommunen skal være en passiv eier som ikke legger seg opp i driften av selskapet de eier størstedelen av. Men dagens strømsituasjon har skapt så store nye utfordringer for kommunen at mye tyder på at den policyen kan være i rask endring.

Tjener stort på spot

For å starte i med begynnelsen – morselskapet Glitre Energi AS. Kort fortalt består selskapet av tre deler: den delen som produserer kraft er Glitre Produksjon. De drifter 20 kraftverk – 13 heleide og 7 deleide. Bein nummer to er Glitre Nett, som eier størstedelen av de regionale nettene, og hundre prosent av distribusjonsnettet – det som leder strømmen inn til våre lyspærer. Det tredje beinet er Glitre Strøm, som selger strømmen – til innbyggere og større enheter.

Erik Andersen er adm.dir. i Glitre Produksjon, og han forklarer at den største delen av kraften de produserer blir solgt på langsiktige avtaler til den amerikanske kraftbørsen Nasdaq, og en mindre del blir solgt i spot-markedet, via kraftbørsen Nord-Pool. Det er salget på spotmarkedet kraftselskapene – og kommunene som eier dem – i dag tjener store penger på.

- Vi kan selge opp til 60 prosent av kraften på langsiktige avtaler, såkalt sikringshandel. Den får vi lavere pris for – den har ligget på 30-40 øre, og er nå på 40-50 øre. Den gir oss sikkerhet for inntekter i fremtiden. Resten kan vi selge i spotmarkedet, fordi mandatet vårt er å drive på en måte som gir størst mulig utbytte til eierne våre. Det kommer jo ikke minst Drammen kommune til gode, som er den største eieren.

Glitre kjøper dyr strøm til oss

Mens Glitre Produksjon selger størstedelen av kraften ut billig til Nasdaq-børsen, må sjefen for Glitre Strøm kjøpe strømmen dyrt på spotmarkedet. Tiden er inne for å stille de aller enkleste spørsmål:

– Ville det ikke vært bedre for kundene om dere solgte en del av den strømmen langsiktig og billig til Glitre Marked – i stedenfor bare til Nasdaq?

– Vi kan selge strømmen fra våre kraftverk til de vi ønsker, men prisen vil være det vi til enhver tid ville fått på Nasdaq. De fleste strømkundene har i dag en spotprisavtale, siden den prisen har vært lav de siste årene. Med dagens høye spotpriser bør kundene vurdere om det ville vært mer fordelaktig å inngå fastprisavtaler. Da er det ingenting i veien for at vi kan selge vår egenproduserte strøm gjennom langsiktige avtaler til Glitre Strøm, sier Andersen.

Tid for å tenke nytt

Men hva bør den i så fall koste? En fast pris bestemt av de folkevalgte er noe som hyppig blir nevnt for tiden. Skal staten bestemme en fastpris, eller skal kommunene som eier kraft gjøre det? Ulike partier har foreslått alt fra 35 til 70 øre. Debatten er i gang – fastpris, eller andre løsninger?

Mads Hilden er leder for Arbeiderpartiet i Drammen, og koordinator for posisjonen i kommunestyret. Han sier at lokale politikerne har en enestående mulighet til å møte de nye utfordringene, ved at det aller meste av kraftproduksjon i Norge er i offentlig eie.

– I mange år har vi hatt en litt mer passiv rolle som eiere – vært glad for inntektene, og ellers ikke gjort så mye mer. Hadde kraftselskapene for eksempel vært solgt ut for lenge siden til utenlandske investorer, så hadde vi i dag hatt en total krise. Der er vi heldigvis ikke. Nå kan vi se på den lokale strømproduksjonen med helt nye øyne, sier Hilden.

– Og hvordan ser strøm-fremtiden ut, med helt nye øyne?

– I hovedsak mener jeg at det å senke prisene må skje som en koordinert innsats fra statlig hold. Men dagens strømpriser berører hver og en av oss direkte, og som kommunepolitikere merker vi utfordringene på alle områder. Vi må kanskje endre tankegang i forhold til prinsippet om at kraftselskapene skal ha maksimal profitt som overordnet målsetting. Det er utrolig dårlig samfunnsøkonomi å ha altfor høye strømpriser, for det vil gi utallige negative konsekvenser som kommunen vil merke i den andre enden.

Som vannet i springen

Hilden sammenligner strømmen med vårt rene springvann – for å sette det på spissen.

– Om vi tenker oss at vi kan legge vårt rene vann i rør, og så sende vannet i rør til Danmark og selge det der, så kunne vi tjent stort med penger på det. Men bare tanken er jo helt absurd. Vannet er til lokalt forbruk, og det er et gode som kommunen distribuerer – uten å tjene penger på det. Strøm er som vann og tak over hodet – det er kritiske samfunnsgoder som vi har ansvar for å sørge for på en god måte. Prisen på strøm skal ikke øke forskjellene mellom folk, men det er de i ferd med å gjøre. Så dette må vi ta tak i – nå.

– Men hvilken ende begynner man i?

– Som nevnt, så mener jeg det må løses på nasjonalt nivå. Men vi må spille inn våre tanker og forslag, og da må vi starte med å få et bedre kunnskapsgrunnlag lokalt. Vi må skape en bedre kompetanse og få en kvalifisert debatt – hva vil vi med eierskapet vårt? Om vi har vært passive tidligere, har denne vinteren vekket opp mange, og det er heldigvis ikke for sent å snu. Vi eier tross alt størstedelen av dette lokale kraftverket, sier partileder Hilden.