MARIANNE M. JONASSEN tekst og foto

Seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus, Jørn Einar Rasmussen, fulgte nøye med på hvordan Covid-19 utviklet seg fra å være et virus, til å bli en verdensomspennende pandemi i overgangen 2019 til 2020. I begynnelsen av januar 2020 ble det dannet en nettverksgruppe slik at avdelingen kunne dele tankearbeid og holde seg oppdatert på virusets stadig økende utbredelse.

– Messenger-gruppen «Litt tankearbeid hvis ting går litt galt» var noen av redskapene vi brukte i tillegg til å følge med på utviklingen i Asia, og etter hvert i Europa. Denne gruppen er fortsatt aktiv, sier Rasmussen.

– Tidlig i mars så vi også behov for å kommunisere med de andre akuttmottakene i Norge, og vi opprettet derfor Skype-møter som ble avholdt ukentlig.

Høy trussel

Ifølge Rasmussen var Drammen sykehus godt forberedt på et scenario hvor det var behov for å behandle alvorlig syke Covid-19 pasienter i god tid før regjeringen stengte ned landet 12. mars i fjor.

– Avdelingssjef for akuttmottaket, Lukas Månsson var tidlig ute med å bestille ultrafiolett lys, luftrensemaskiner og annen type smittevernsredskap. For vi forsto ganske tidlig at vi var dårlig forberedt i Norge på pandemi, selv om vi visste at sannsynligheten var stor, forteller seksjonsoverlegen, og utdyper.

– I starten var det litt frustrerende å få høre av nasjonale myndigheter at smittevei var kontaktflater og store dråper, at munnbind ikke virket, og at en meter var god nok avstand. PÅ akuttmottaket i Drammen forfektet vi tidlig at det var snakk om et luftveisvirus som befant seg i små dråper og aerosoler som vi puster ut når vi snakker, synger og roper. Et virus som smittet mye lettere enn først antatt. Derfor ble det viktig å ha kontroll på luften rundt oss med en og to meters avstand.

Rigget på en helg

Rasmussen forteller om noen hektiske dager, da det ble kjent at viruset ble spredt i stort omfang i Europa på nyåret i fjor.

– I løpet av en helg rigget vi det første rommet hvor vi kunne behandle pasienter med Covid-19 smitte. Rommet er konstruert med sluse og egen luke med ultrafiolett lys som desinfiserer blant annet prøver tatt av pasienten.

Drammen sykehus var det første sykehuset i Norge som behandlet en pasient med påvist Covid-19-smitte.

Strengere enn FHI

På lik linje med andre avdelinger, så har akuttavdelingen fulgt de generelle retningslinjene som er gitt av Folkehelseinstituttet (FHI).

– Vi brukte for eksempel munnbind i mye større grad og langt tidligere enn det FHI anbefalte. Og FHI anerkjente ikke nytten av munnbind før flere måneder etter pandemiutbruddet. Vi innførte også en og to meters avstand lenge før anbefalingen kom, sier Rasmussen.

De strenge smitteverntiltakene har, ifølge Rasmussen, gjort at de ikke hadde nærkontakter i avdelingen blant de ansatte før etter 364 dager ut i pandemien, og fortsatt ingen intern smitte blant de ansatte, eller smitte mellom ansatte og pasienter.

– Vi klarte å jobbe et helt år uten å være i nærkontakt eller ha smitte på jobb. Mye takket være god kontroll hele veien. Jeg tenkte aldri tanken på at ting kunne gå galt.

Fryktet smitte

Redselen for å bli smittet er noe som har hengt over seksjonsoverlegen under hele pandemien.

– Å bli smittet ville fått store konsekvenser for begge jobbene mine. Den ene som seksjonsoverlege ved sykehuset og den andre som sjefslege i Hæren. Derfor har jeg valgt å leve isolert i halvannet år, sier han.

Selv om Rasmussen lever alene og har valgt bort å møte venner og familie, føler han seg privilegert.

– Jeg er heldig som treffer folk på jobb. Så da ble ikke børen av å være isolert fra andre så tung å bære, sammenlignet med eksempelvis de som har hatt hjemmekontor.

Rasmussen mener vi ikke kan sammenligne oss med tilstandene som er vist på tv fra sykehusene i andre europeiske land under pandemien.

– Helsevesenet i land som Spania, Italia, Sverige og England har stått med jobb til langt over ørene, og da har jeg litt problemer med å si at vi har hatt store utfordringer i Norge, sier han og referer til at ambulanser i Polen kjørte fra sykehus til sykehus for å kunne avlevere alvorlig syke pasienter.

Faglig sterkere

Rasmussen mener at avdelingene ved sykehuset har høstet mange frukter av det tette samarbeidet under pandemien.

– Det er ikke bare negative ting som har kommet ut av pandemien. Samarbeidet på tvers av avdelingene er et flott eksempel på et kunnskapsløft for oss, avrunder Jørn Einar Rasmussen, seksjonsoverlege ved akuttmottaket på Drammen sykehus.

 

FAKTA: Pandemi-tall fra Drammen

* Drammen sykehus har hatt 267 pasienter innlagt med Covid-19.

* Det har vært 22 dødsfall som følge av Covid-19 ved Drammen sykehus. Totalt 61 i hele Vestre Viken Helseforetak.

(KILDE: VESTRE VIKEN HELSEFORETAK)