TOM HELGESEN tekst og foto
Nå har den kommet ut, og leserne får bli med på 20 forskjellige bedriftshistorier fra distriktets varierte næringsliv.
Det er ei solid bok på over 400 sider Karianne Braathen sitter og blar i. Rundt omkring suser sparkesykler i alle mulige retninger, men bak ligger Børsbygningen fra 1871, solid og traust. - Boka omhandler foreningens siste 25 år. I løpet av et kvart århundre har Drammen gjennomgått en av sine største omstillinger noensinne, forteller forfatter Braathen. - Veien fra en sliten industriby til kunnskapsby er brulagt med både oppturer og nedturer. Derfor forteller vi 20 historier om både suksesser og sorger i Drammensregionen, sier hun.
Møysommelig prosess
– Næringsforeningen i Drammensregionen består jo av over 1000 medlemsbedrifter, hvordan i all verden har dere klart å plukke ut kun 20 da?
– Ja, det var selvsagt ingen enkel oppgave. Da bokens bidragsytere skulle velges ut, ble det en møysommelig prosess for å finne miksen av bedrifter som kunne fortelle historier vi ønsket å formidle på best mulig måte. Jeg kunne skrevet minst ti bøker til om samme tema, for alle bedrifter har sin unike historie. Redaksjonsrådet ga meg også frie tøyler. Det var ikke en gang noe krav om at bedriftene måtte være medlemmer i Næringsforeningen, sier forfatteren og ler. Med seg i redaksjonsrådet hadde hun for øvrig Terje Gundersen, Hans Arne Odde, Mette Lindberg og Sondre Nygård.
Spennende intervjuobjekter
– I samtalene med Rune Kjølstad, daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen, ble jeg utfordret på tematikken i boken, og etter at denne tanken ble plantet fikk jeg fort en aha-opplevelse. Dette ville jeg gjøre! Jeg har jobbet mye med næringsjournalistikk de siste årene, og jeg så fort at det var en mulighet her. Det å gå dypt inn i bedriftene og prate med alle folka har gitt meg mye. Jeg kunne nesten betalt for å få lov til å snakke så lenge med disse menneskene, sier hun med et lurt smil. Over 100 intervjuobjekter har vært med på å gjøre denne boka til det den er.
Bokas innhold er variert. Blant annet har Braathen fått med jordbærbonden Simen Myhrene med robotteknologi på gården sin i Sylling, trelasthandler Jan Werner Hansen i Svelvik med minst tre liv og ukuelig optimisme og Semra Ugurs blomstrende dagligvarehandel med hovedsete i Tollbugata. Ja, tradisjonsrike industribedrifter som Aass Bryggeri og Vipo i Krokstadelva («Kalosjen») har også fått sin rettmessige plass. I innholdsfortegnelsen er det brukt spennende og kreative titler som for eksempel «Hel vev», «Volumjegerne på Fagertun», «Fra dynge til ledestjerne» og «Arven etter Walter». Så kan leseren selv tippe hva akkurat disse kapitlene handler om.
Inspirerende på hver sin måte
– Boka heter «Omstilling», og jeg fremhever evnen til omstilling. Enten den sitter i veggene i et rådhus eller i ryggen på de ansatte ved en fabrikk. Det er evnen til omstilling som avgjør om en bedrift har et langt liv foran seg, eller ikke. Det er mange historier i boka som forteller at alt er mulig, så lenge du har «gloen i magan». Et uttrykk Åssidengutten Bengt Thuresson, styreleder for både Protan og Aass Bryggeri, introduserte meg for. Alle historiene i boka er forskjellige, men de er alle inspirerende på hver sin måte, mener Braathen.
