GEIR A. ARNEBERG tekst og foto

Sju etasjers blokker, fordelt på 1.200 boenheter med bortimot 4.000 nye beboere, vil tilføre over 2.000 flere biler og opptil 9.000 flere passeringer i Rosenkrantzgata hver dag. Flere naboer mener de reelle konsekvensene for Åssiden og belastningen på dette tettstedet i Drammen blir betydelige hvis utbyggerne av travbanetomta får som de ønsker.

Ikke imot utbygging

Interessegruppen «Redd Åssiden fra katastrofen» er ikke imot utbygging av området, men derimot omfanget av de siste planene. De mener den totale boligtyngden på det siste utbyggingsforslaget vil utgjøre en overhengende rasfare på den kvikkleireholdige grunnen. 

– Dette området har risikofaktor fem. Området der raset gikk på Gjerdrum hadde risikofaktor tre. Derfor ønsker vi en edruelig utbygging. De planene som nå foreligger, betyr en enorm bygningsmasse og en belastning på et rasutsatt område som kan få katastrofale følger, advarer interessegruppa ved Runar Kleverud (74).

Kleverud er en av 64 naboer i Buskerudveien som for et halvt år siden fikk varsel om områderegulering fra Drammen kommune om de storstilte planene for travbanen/Berskaug. Et brev som skremte de fleste mottakerne.

– Jeg stusser også over at kommunen bare har sendt nabovarsel til 64 av de nærmeste adressene. Dette får ringvirkninger for alle som bor på Åssiden, og burde av den grunn vært sendt til alle, sier Kleverud.

Både Kleverud og Eriksen har hatt tilhold i Buskerudveien hele livet.

Ønsker edruelighet

Diskusjonen om travbanetomta har foregått i en årrekke. Og ifølge Kleverud har de fleste i området forsont seg med at et såpass stort område vil bli utviklet til blant annet boligformål. Gruppa reagerer altså på omfanget av de siste planene.

– Vi har skjønt at travbanen i den forfatning den var, tilhører historien. Men det må gå an å tenke edruelig. Mye av det som er sagt og skrevet om oss i «Redd Åssiden fra katastrofen», er blitt misforstått. Med hensyn til risikoen i dette kvikkleireområdet med høyeste farenivå i Norge, ønsker vi at området utvikles til noe som gir sikkerhet og livskvalitet for alle som skal bo og vokse opp på Åssiden, fremfor å stappe folk inn i murblokker med hylende trafikkstøy rundt seg hele døgnet, sier Kleverud.

Drammensavisa møter han hjemme i Buskerudveien sammen med sin nabo Erik J. Eriksen (82). Den tidligere politimannen og fotballtreneren er selv en ivrig motstander mot de nye utbyggingsplanene.

– Jeg er ikke mot utbygging. Men det er tafatt av kommunen å vurdere den blokkbebyggelsen som nå ligger i planene. Dette er et område det har vært aktivitet i en mannsalder. I de nye planene er dette behovet satt en strek over. Slik kan det ikke være, sier Eriksen.

Kvikkleirefare

De to Åssiden-karene har sammen med fem andre beboere i travbanens nærområde gått i bresjen for arbeids- eller interessegruppen de har kalt «Redd Åssiden fra katastrofen. Gruppa har tatt utgangspunkt den belastningen utbyggingen har på kvikkleireområdet som strekker seg fra Landfald til Solbergelva, bestående av 50 meter dyp sammenhengende kvikkleire i hele området, avskåret med bekker, oller og vannårer som renner ned fra fjellsiden.

– Med tanke på de klimaendringer vi har opplevd de siste årene, med styrtregn og store vannmasser, er det grunn til bekymring, sier de, og minner om at det historisk sett har gått kvikkleireras i de samme områdene tidligere.

Blant annet ved Vinnesbekken og på travbanen.

– Det mest spesielle raset fant sted da travbanen ble bygget i 1955. Dette skredet raserte hele den opprinnelige travbanen på 1.000 meter, og etter ett år med gjenoppbygging måtte man redusere banens lengde til 800 meter, forklarer Kleverud.

Gruppen forventer nå at besluttende myndigheter har is i magen, frem til alle utredninger fra det regjeringsnedsatte eksternutvalget foreligger, vedrørende utbygging på kvikkleireutsatte områder.

 

FAKTA: Utbygging av travbanetomta

* Åssiden Eiendom AS vil bygge cirka 1.000 boliger, park- og idrettsområde samt næringsbygg på Åssiden og Berskaug.

* Drammen kommune, Åssiden Eiendom AS og Buskerud Trav Eiendom AS er grunneier av eiendommen.

* Eiendomsselskapene utarbeider planforslaget, mens kommunen styrer plan- og utbedringsprosessen som skal behandles politisk.

* Planene skal til førstegangsbehandling i kommunen i oktober.