GEIR A. ARNEBERG tekst og foto
Elevene har i lang tid jobbet hardt og kontinuerlig for å samle sponsorer og sørge for at arrangementet i Drammenshallen 7. april skal gå plettfritt og sørge for flest mulig penger.
Pengene de samler inn fra volleyballturneringen vil uavkortet gå til Caritas Norge. En organisasjon som siden 2014 har hjulpet nærmere èn million mennesker som er påvirket av urolighetene i Ukraina, og som den siste måneden har vært rammet av den russiske invasjonen.
Uavkortet til Caritas
Primus motor Emilie Ovnerud (18), klassens pressesjef Nikolai Øen og resten av elevene ved toppidrettslinja håndball 3 vgs. i Drammen har allerede fått med seg tunge sponsorer som Cenika, Pizzabakeren og Bowling 1 i Drammen. Målet er selvsagt å få med så mange som mulig, slik at summen de skal overføre blir størst mulig.
– I tillegg til sponsorinntekter, vil alt kiosksalg fra turneringen gå direkte til hjelpeorganisasjonen Caritas. Før turneringen kommer vi til å henge opp ukrainske flagg i hallen, samt bannere med henstilling til å støtte oss – med henblikk både på deltagere og foreldre og interesserte som kommer til arrangementet, forteller håndballspiller Emilie Ovnerud fra Sætre.
Liten, viktig organisasjon
Som en del av pensum for idrettslinja, må de arrangere et arrangement i løpet av semesteret under parolen treningsledelse. Det var derfor Emilie Ovnerud så sitt snitt til å slå to fluer i en smekk.
– Jeg er selv politisk engasjert, og mener et slikt arrangement med inntekt til krigsofre er mye viktigere enn inntekter til oss studenter. Fremfor å gi pengene til en stor organisasjon, ønsket vi å gi pengene direkte til en liten organisasjon som siden Russlands annektering av Krim i 2014 har hjulpet ukrainere å flykte ut av landet, forteller Emile Ovnerud.
Fikk et pusterom i teltet til Caritas
Over fire millioner har flyktet fra krigen i Ukraina. De aller fleste er kvinner og barn. En av dem er Ludmilla Beshnejeva (28) som kunne krysse den polske grensen etter fem dager på flukt fra Odessa med sine tre barn.
ANETTE SKOMSØY tekst
Da russiske soldater begynte å marsjere inn i byen ved Svartehavet forstod hun at det hastet å komme seg bort. Den raskeste måten å komme seg i trygghet på, var toget til byen Lviv helt i vest. Her tilbrakte hun og de tre barna – tre måneder gamle Victoria og tvillingene Nastia og Konstantin på fem år en natt hos venner. De ventet med å krysse grensa til situasjonen hadde roet seg litt. Hun fulgte med på nyhetene fra dag til dag, og var redd for at de kunne bli stående å vente på grensa i minusgrader.
På torsdag, en uke etter Russlands invasjon, bestemte hun seg for å ta sjansen. En bekjent kjørte de nærmere grensen. Kort tid etter fant de en buss som fraktet familier over til Polen. De kom med og forlot sitt gamle liv. Etter to timer, i en iskald buss, var de fremme i grensebyen Przemysl. Ludmilla var desorientert og barna var kalde og sultne. Heldigvis fant de frem til teltet som Caritas Polen har satt opp, og som fungerer som et mottakssenter. Der fikk de et lite pusterom og tilbake varmen. Frivillige sørget for at de fikk noe varmt å spise og drikke.
Deretter ble det organisert overnatting på en lokal skole. Ludmilla og barna ble fraktet dit av en minibuss som går i skyttel mellom mottakssenteret og lokale overnattingssteder. Etter fem dager på reise kunne de endelig sove trygt og godt.
