TERJE BRUN-PEDERSEN tekst
I 2011 etablerte Generalforsamlingen og FNs kulturvitenskapelige utdanningsorganisasjon, UNESCO, offisielt 30. april som Den internasjonale jazzdagen. De siste 10 årene har dagen blitt markert på alle kontinenter hvert år med en rekke arrangement. Formålet har hele tiden vært «å fremheve jazzmusikkens rolle i foreningen av folk over hele verden, skape samhold, dialog og samarbeid mellom folk og ulike kulturer». Altså til syvende og sist, et gedigent fredsprosjekt.
Jazzmusikere som diplomater
Men kan virkelig musikk bidra til fred i verden? Er det noe som helst sannhet i dette, bør temaet være svært aktuelt. Kun ignoranten kan være uberørt i disse dager når Putins talsmann snakker om bruk av atomvåpen «ved en eventuell eksistensiell trussel».
Under den kalde krigen på 50-tallet ble jazzmusikere en del av stormaktsspillet. USA og Sovjetunionen konkurrerte om det meste. Hva var den amerikanske jazzmusikken sammenliknet med russisk klassisk kultur og Bolsjoj-balletten? Da ble Louis Armstrong en døråpner. Hans appell, stjernestatus og turneer i de kommunistiske landene fikk navnet «jazzdiplomatiet». Flere jazzmusikere ble politiske aktører. Akkurat dette bidro til å bygge ned barrierer og skape kontakter. For egen del ble det en øyeåpner da jeg under en europeisk jazzfestival kom i snakk med folk fra de baltiske landene. For dem var denne musikkformen forbudt fram til 1991. Ikke engang platene fikk de kjøpe. De opplevde en stor og herlig frihet ved nå å kunne reise på jazzfestivaler i Europa.
Kjerneverdier i demokratiet
Jazzmusikken fremste kjennetegn er improvisasjon, oftest i tett samspill med flere andre musikere. Det åpner for utforskning og tilpasning til folk fra ulike kulturer og nasjonaliteter der alle har sin frihet. Hver og en kan bidra med sin helt unike stemme og sammen kan man finne «tonen». Musikk kan på den måten så absolutt bringe vennskap på tvers av nasjonene. Slik kan jazzen bringe tankene mot sentrale kjerneverdier i demokratiet i motsetning til diktaturet; fellesskapsopplevelser, forståelse og kompromisser – og kanskje også forsoning.
– Jazzen bidro til avviklingen segregeringspolitikken i USA, fastslo president Obama under sin korte tale før konserten på Den internasjonale jazzdagen i Det hvite hus i 2016, der en rekke med jazzstjerner opptrådte under den storslåtte hagefesten. Obamas tale var en klargjøring av jazzens store betydning for amerikansk kultur, men også verdens kulturarv. Herved er opptaket på YouTube anbefalt på det varmeste.
Sjangeroverskridende musikk
I Drammens teater kan du oppleve noe av disse ideene bak jazzdagen med den cubanske jazzpianisten og komponisten, Omar Sosa og hans afro-cubanske kvartett. Sosa, som har turnert over store deler av verden i mange år, mottok i 2003 «A lifetime achievement award» for sitt bidrag til utviklingen av latinjazz i USA. Den cubanskfødte multiinstrumentalisten er en produktiv, høyt anerkjent utøver, kjent for sine sjangeroverskridende innspillinger med fusjoner av latin jazz, afrikanske tradisjoner, avantgarde-improvisasjon og klassisk musikk. Omars bærende ide er å sette sammen musikere som er i stand til å bruke sine nasjonale tradisjoner som springbrett for egen kreative frihet. Det kan bli en helt spesiell opplevelse denne kvelden i teateret. Og kanskje kan du få et nytt syn på jazzsjangeren?
