GEIR A. ARNEBERG tekst
Samtidig med at strømprisene sør for Trondheim har steget med over 20-gangen på ett år, har kunstgjødselprisene doblet seg siden i sommer. Det presser norske bønder til smertegrensen. Utviklingen betyr ikke bare en galopperende utvikling på matvareprisene for forbrukerne, men innebærer også at flere norske bønder ikke lenger har råd til å livnære seg på sitt daglige virke.
Ingen operative drivhus
Hos Eldstøen Gartneri på Ringerike er ingen av drivhusene operative. Norges største salatbonde har skrudd av strømmen for første gang siden 1980 – den gang de startet opp med salat-produksjon i stor skala.
– Alle produkter vi hadde i drivhusene før jul, måtte kastes. Et rent netto tap og et svinn vi ikke får skrevet av noe sted. Det medfører jo også i neste runde at vi ikke får gjort de investeringene vi ønsker, forteller Bo Leivestad.
Han er personalsjef for Elstøen, og selskapets eier Gjermund Kristoffersens høyre hånd.
Og det er spesielt strømprisene han gir skylden.
– Nå har omsider regjeringen kommet på banen med subsidier, men med et forbruk på 2,4 millioner kilowattimer i året, er det ikke småsummer vi snakker om, legger Leivestad til.
Til tross for noe strømstøtte og gode særavtaler med strømleverandøren Ustekveikja, er altså ikke alt på stell.
Det underbygges blant annet i en undersøkelse fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd som sier at 27 prosent av tomatbøndene vil legge ned driften i år. Årsaken er høye energipriser som gir lav driftsmargin. Skyhøye strøm- og gasspriser har ført til at veksthusprodusenter sliter med å få regnestykket til å gå opp.
Kartleggingen ble imidlertid gjennomført før regjeringen varslet at støtteordningen for strøm til veksthus økes fra 50 til 80 prosent i månedene januar til mars.
Rådyr kunstgjødsel
Med små marginer og stengte drivhus er det vårsesongen de fleste norske bønder fokuserer på. Slik er det også for Elstøen. Men også der har det skjedd mye. Prisene på kunstgjødsel er mer enn doblet, grunnet produksjonskostnadene.
– Vi bruker enorme mengder gjødsel, og økte kostnader gir kraftig utslag på kostpris. Eneste mulighet er å hente igjen noe av det tapte på å øke prisene ut til kundene, sier Leivestad.
Men også der møter de et nytt problem – kalt import.
– Det gjør kabalen ekstra vanskelig. Det betyr også at vi ikke kan skru prisene dit vi tvinges, men risikerer å gå i tap. Legger man prisene for høyt målt mot importerte varer, taper vi da også, sier han, og vet om flere av sine kolleger som i dag enten har gitt opp, eller står på trappene til å gjøre det.
Fagfolk innen landbruksøkonomi bekrefter at prisøkningen på kunstgjødsel, som er et svært energikrevende produkt, vil få store konsekvenser i 2022.
– I Norge har vi vært vant til to til tre prosent prisøkning på matvarer per år, men jeg tror det fort kan bli fem til ti prosent i snitt for alle matvarer i år, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse.
Han peker på at prisøkningen slår helt forskjellig ut for rike land og fattige land i verden. Bønder i fattige land vil ikke ha råd til å betale for den dyre kunstgjødselen.
Avventer innkjøp
Bondelaget viser til at den kraftige prisøkningen på gjødsel siden tilleggsforhandlingene i høst, har gjort at nesten 30 prosent av norske bønder ennå ikke har gjort sine innkjøp. Tilgang på gjødsel er det mest kritiske før våronna.
– Sannsynligheten er stor for at bønder som ennå ikke har kjøpt gjødsel, vurderer å redusere gjødselbruken. Det kan gi lavere norsk matproduksjon, men det vil vi unngå. Vi trenger målrettede tiltak for å unngå det, og vi vil derfor ha Småbrukarlaget og Landbruksdepartementet med på laget, uttaler Bondelagets leder Bjørn Gimming til NTB.
– Mange bønder står nå i en situasjon hvor de ikke har råd til å kjøpe inn, eller hvor mengden gjødsel må reduseres drastisk. Det vil gå ut over selvforsyningen.
