TERJE BRUN-PEDERSEN tekst og foto

24 år gamle Vaarin, hennes artistnavn, har denne våren utgitt EP-n Imaginary Movies med fire nye sanger. For en artist som fikk terningkast 6 for sitt debutalbum i Dagsavisen, er det en glede å konstatere at utviklingen går den rette veien. Du skal være rimelig blasert og tilstivnet for ikke å bli berørt av disse nye sangene. Avansert produksjon, drømmende og fantasieggende, detaljert med stort lydbilde, er noen stikkord for musikken.

Inderlighet og melankoli

– Jeg har akkurat levert min bacheloroppgave i «Låtskriving og Produksjon» ved Høyskolen Kristiania, forteller Vårin da vi møter henne på biblioteket. Oppgaven handlet om autentisitet som verktøy i musikken, og sangene er laget av meg og min medstudent, Marcus A. Edvardsen. Min hverdag i Oslo er for tiden å være i studio fra jeg våkner til jeg sovner, sier hun.

Og ekthet og ærlighet er kanskje gode stikkord for den som vil forsøke å beskrive Vårins kunst. Sangene inneholder både sårhet og inderlighet, melankoli og tristesse. Her er lite oppstemt partymusikk, men noe som kanskje kan både trøste og lindre på tunge dager?

Startet plateselskap

Nå har hun virkelig bestemt seg. Etter koronaen. Karrieren skal pleies for alt det er verdt. Det er på scenen hun føler seg helt hjemme. Aldri nevøs der. Ellers kan hun være litt sky og tilbakeholden. Hun har ikke problemer med å ta plass der. Vanskeligere kan det være med mye folk i andre sammenhenger.   

Hun behøver ikke stresse. Nå har hun startet sitt eget plateselskap, Spring Records. Rettigheter er en skjør affære i musikkbransjen. Den må forvaltes med omhu. Hun må finne ut av hvor hun passer inn. Har som mål å skape gode visuelle opplevelser, og noe mer enn bare musikk.

– Jeg har god støtte i mine foreldre, forteller hun. Jeg er nok en miks av begge to, kunstnerisk og litt melankolsk som mamma, og fra faren min lærer jeg mye, som tidligere rocker og en som fortsatt klimprer litt.

Kan glemme livet rundt seg

– Jeg ønsker ikke å lage masse glam og show, sier hun. Da hadde jeg ikke vært meg selv. Det er kommunikasjon og nærhet som er min greie.

Hun har forsøkt andre yrker, jobbet i bank. Det var ikke noe for henne. Hjernen er ikke anlagt for åtte til fire. Hun tenker musikk hele tiden og går aldri tomt for tekstideer. Alle opplevelser kan brukes.

– Noen ganger kan jeg glemme livet rundt meg, så det kan bli litt trangstilt, avslutter hun og legger til at fra høsten skal hun gå videre i studiet. Hun vil lære mere om den krevende musikkbransjen og alt som skjer i kulissene.