MORTEN ABRAHAMSEN/NTB tekst og foto
Det er mye snakk om droner for tiden, både i forbindelse med mulig spionasje og angrep i Ukraina.

– For hobbyflygere er det viktig å ha det formelle i orden, sier Felix Slettevoll (35), som er styreleder i interesseorganisasjonen Droneklubben.

Han bekrefter at mange nå reagerer hvis de ser droner som flyr i nærheten av bygninger eller infrastruktur med en samfunnsfunksjon. Og at politiet er raskt på plass hvis de får inn slike meldinger. Den nye oppmerksomheten rettet mot mistenkelig dronevirksomhet blir flittig debattert i droneflygernes nettfora, forteller Slettevoll.

– Et viktig tips til hobbyflygere er å ha på pilotvest og være godt synlig når man flyr. Ikke minst hvis man er i nærheten av områder med kritisk infrastruktur. Dette gir et signal om at man er der i lovlig ærend, sier han.

Tok helt av

For snaut ti år siden kom de første dronene for hobbybruk til salgs i butikkene, og i 2015 tok det ifølge Slettevoll helt av. Han startet med dronebygging og drone som hobby i studietiden, har jobbet i Luftfartstilsynet og er i dag ansatt som operativ leder i Skanska, med ansvar for alt som har med droner og piloter å gjøre i bedriften.

Droneflygerne blir stadig flere her i landet. Fra et par hundre droneflygere for ti år siden var antallet oppe i rundt 10.000 stykker i 2018. I dag er rundt 17.000 private og 2417 organisasjoner registrert som droneoperatører hos Luftfartstilsynet.

Det er nemlig slik at man må være registrert som droneoperatør for å ha lov til å fly, og det er et omfattende regelverk man må sette seg inn i før man setter i gang. Den eneste måten å omgå dette på er å ha en liten drone til innendørs bruk.

Lekedroner

Små lekedroner finnes som byggesett, og i Drammen holdt Henning Pedersen (40) og Vegard Sjøvik (38) nylig et kurs for et titalls tenåringer som lærte å bygge og fly sine egne droner. Disse dronene er så små og lette at folk under 16 år har lov til å fly dem.

Sjøvik driver med dronekursene ved siden av jobben som fysikk- og matematikklærer, mens Pedersen har gjort kurs og dronebygging til et levebrød.

– Jeg startet med droner i 2011 fordi jeg drev med film og ville filme fra lufta. Da var ikke droner tilgjengelig i butikkene, så jeg måtte bygge mine egne, forteller Pedersen.

I årene som fulgte, bygget han stadig nye droner. I samarbeid med studenter ved Universitetet i Oslo laget han en som kunne løfte 60 kilo, noe som da var verdensrekord.

– Så tok det ene det andre, og jeg endte opp med å starte et firma, der vi blant annet tilbyr dronebyggesett, sier Pedersen, som er en av grunnleggerne av Makekit.

Dronene som tenåringene i Drammen bygger, må kodes og programmeres. Mye finjustering som må til før de blir kontrollerbare i lufta.

– De selvbygde dronene lar seg reparere. Alle komponenter kan byttes, og deler er tilgjengelig. De man kjøper ferdige i butikk derimot, må gjerne kastes hvis de går i bakken, sier Pedersen.

Slettevoll i Droneklubben forteller at akkurat det kan være et problem for utålmodige nybegynnere.

Krasjer

– Moderne droner er plug-and-play. De er blitt veldig enkle og kan ofte styres via en app. Problemet er at mange ikke kjenner til sine egne og dronens begrensninger, så de krasjer dronen i trær og andre ting, slik at den detter ned og går i stykker. Det er nærmest umulig å reparere disse dronene, sier Slettevoll.

Han anbefaler sterkt å ta et kurs før man prøver seg på egen hånd, slik at man lærer hvordan en drone virker og oppfører seg. I tillegg er det en rekke formaliteter man må kjenne til. Det er nemlig slik at størrelse og bruksområde bestemmer hvilke regler man skal følge.

– Først og fremst må man tenke gjennom hva man skal med dronen, hva som er formålet. Så kan man se på Luftfartstilsynets sider og finne ut hvor man havner i regelverket. Den nyeste regelverket for dronebruk tar utgangspunkt i størrelse, vekt og hastighet, ikke om det er hobbyflyging eller kommersiell flyging. Reglene henger rett og slett sammen med hvor mye skade dronen kan gjøre på eiendom eller mennesker, sier Slettevoll.

Før man setter i gang, må man ha et sertifikat, samt sørge for at dronen både er forsikret og registrert. Det er ikke et krav at butikken ordner dette for dronekjøperen.

Nybegynnerdroner

Slettevoll anslår at han selv har mellom 20 og 25 droner i prisklasser fra 3000 til 500.000 kroner. Han har noen tips til hva slags droner som passer for nybegynnere.

– Jeg ville definitivt startet med Mavic Mini 2 eller Mavic Mini 3, sier han.

Mini 2 koster rundt 5000 kroner ny og ligger på mellom 3000 og 4000 brukt. Mini 3 koster mellom 8000 og 10.000 kroner ny.

– Det er fine begynnerdroner for voksne. For barn er det DJI Tello som gjelder, men den er ikke egnet til utebruk.

DJI Tello koster en drøy tusenlapp.

Slettevoll sier at de aller fleste droner er enkle å fly.

– De flyr for det meste av seg selv, men man bør i første omgang finne seg stor fotballbane eller et jorde for å lære styringen. Helst uten stolper i nærheten. Erfaringsmessing kan jeg si at hvis det er en lyktestolpe i nærheten, så vil piloten treffe den.

Droneklubben har drøyt 4000 medlemmer, i tillegg er det 12.300 medlemmer i Facebook-gruppa og 7700 medlemmer i Dronetorget, en side for kjøp og salg av brukte droner som også er på Facebook.

Ifølge Slettevoll kan det være vanskelig å finne ut hva man trenger å sette seg inn i før man flyr av gårde med dronen.

– De fleste spørsmål som kommer inn til Droneklubben via epost går ut på regelverksforståelse og forsikringsspørsmål.

Dronetyper

* Hobbydroner: Alt fra små innendørsdroner til større farkoster som kan ha kamera til fritidsbruk.

* Kommersielle droner: Brukes til filminnspilling, inspeksjon (av bygninger, tomter, kraftledninger, broer o.l.), reparasjon (for eksempel av høyspentmaster), varelevering og transport.

* Militære droner: Brukes til etterretning eller er utstyrt med våpen. Her er det mange ulike størrelser, fra bitte små kameradroner til enorme droner som overvåkingsdronen RQ-4 Global Hawk med et vingespenn på 40 meter.

Kilde: NRK

Formell klassifisering av droner

* Basert på vekt, størrelse og hastighet vil en ny C-merking snart tas i bruk. C0 er for droner under 250 gram, C1 for droner mellom 250 og 900 gram, C2 for droner mellom 900 gram og fire kilo, C3 over fire kilo og C4 for spesialbygde droner.

* Hvis man er usikker på hvilken kategori en drone hører hjemme i – noe som påvirker sertifikatkrav og flyregler – kan man ta kontakt med droneklubben.no

Kilder: Luftfartsverket, Droneklubben

Viktige regler

Luftfartstilsynets side «Fly drone trygt» lister opp de viktigste reglene for droneflyging med droner fra 250 gram til 25 kilo. Her er en kortversjon:

1. Registrer deg, og ta nettkurs og eksamen på flydrone.no.

2. Sørg for ansvarsforsikring.

3. Gjør deg kjent med droneforbudssoner, og hold minst 5 km avstand til lufthavner.

4. Hold dronen innenfor synsrekkevidde, og fly maks 120 meter over bakkenivå.

5. Unngå å fly over personer, folkemengder og arrangementer, og gjør deg kjent med og overhold andre avstandsregler for personer, befolkede områder etc.

Hvor kan man fly?

* Følg lokale droneregler i verneområder og nasjonalparker, se kart.naturbase.no.

• Ikke fly over områder hvor det er forbudt å filme fra luften, se nsm.geodataonline.no/sensorapp.

• Vær oppmerksom på restriksjons- og forbudsområder, som Oslo sentrum, fengsler og ambassader, se ippc.no og luftfartstilsynet.no

I tillegg har Luftfartstilsynet mer informasjon og detaljer på siden luftfartstilsynet.no/droner

Kilde: Luftfartstilsynet

Barn og ungdom

* Personer under 16 år kan fly i regi av modellflyklubber, sammen med en pilot som er over 16 år, eller med CE-merkede leketøysdroner.

* For leketøysdroner gjelder ingen krav til å registrere seg, ta kurs/eksamen eller ha ansvarsforsikring for dronen, men man skal følge de vanlige reglene for droneflyging.