TERJE BRUN-PEDERSEN tekst

– Dette er det mest unike og flotteste teaterprosjekt jeg noen gang har vært med på, forteller mangeårig instruktør i Buskerud teater, Tone Aas Skålevik.

Tone har jobbet tett sammen med en rekke flyktninger og arbeidsinnvandrere helt siden i fjor høst, og hun har blant annet benyttet psykodrama som metode for å nå dypere inn hos hver enkelt. Nå er det bare innspurten igjen. Det er langt flere enn de ni som har bidratt til tekstene. All teksten er så sydd sammen til en forestilling av dramatiker, Kjersti Gulliksrud.

Kan bli magisk

Teaterforestillingen «Voices» fletter sammen fiksjon, meninger og sang, men også en del tøys som til sammen bærer fram stemmene til modige kvinner – som sjelden lar seg høre i samfunnsdebatten. Det kommer til å bli en sterk blanding av fortellinger om kvinnelighet, sex og drømmer, men også mye humor og glede, side om side med historier om krig, overgrep og flukt. Selv om det meste er skapt av ekte hendelser behøver ingen avsløre egne hemmeligheter, alt er skjult i en felles fortelling.

– Dette kommer garantert til å bli helt magisk, sier Tone entusiastisk på telefon til avisa kjørende i egen bil. Det har vært en flott utveksling, de har vist meg stor tillit ved å åpne seg opp og jeg har kunnet gi de ulike teaterteknikker som de kan bruke på scenen.

– Det er virkelig modige kvinner dette, de har aldri før har stått på en teaterscene. Jeg blir svært rørt når jeg skal snakke om dette. Det er dette som er selve livet for meg, sier hun med ettertrykk.

Håper på sponsorer

– Jasmin Kvinnenettverk startet som en sosial møteplass i 2017, etter forbilde av norske syforeninger, forteller leder og initiativtaker, Ana Maria Silva-Harper. Hun har vært leder for Røde kors og er nå representant i Bystyret for Høyre.

– Vi har fått en del støtte til forestillingen, men for å komme i mål håper vi på et kjærkommet sponsorat, sier hun. Selv innvandret hun fra Venezuela på 80-tallet, og engasjementet i Drammen ballklubb lærte henne veien til integrering og verdien av frivilligheten.

– Mitt mål er at innvandrerkvinner skal bli den ressursen vi snakker om, sier hun.

Fem år etter starten har foreningen vokst til fem hundre medlemmer. To kaféer er i drift nå, én i Svelvik og én ved Knutepunkt Strømsø i Drammen by. I tillegg har foreningen en sommerkafé ved Blekkjern som driftes i samarbeid med Turistforeningen, en butikk og systue i Globusgården har også kommet på plass. Alt dette gir gode praksisplasser, jobb og språktrening for en rekke innvandrerkvinner her i byen.